Aldri mer Hiroshima!

Likevel føler altfor mange av oss seg maktesløse og lammet; at «aldri mer» lett blir kraftløst.

Noe vi kan gjøre er å opplyse hverandre på grunnlag av faktiske og historiske kunnskaper, heller enn å slå hverandre i hodet med fastlåste fasitløsninger.

Nedenfor brukes litt «klipp og lim» fra stoff som enhver kan laste ned fra nettet. Her stiller vi nokså likt i tilgang. Nobels Fredspristildelinger og FN står for meg som viktigste markører.

Nobels Fredspris 2024 ble tildelt Nihon Hidankyo, bevegelsen av overlevende fra atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki, også kalt Hibakusha.

Kunngjøringen har sterk appell og kan leses i helhet på internett. I klare ord beskrives hvordan en global bevegelse mot atomvåpen har arbeidet iherdig for å øke bevisstheten om de katastrofale humanitære konsekvensene av å bruke kjernefysiske våpen. Og at det gradvis har utviklet seg en internasjonal norm som stigmatiserer bruk av atomvåpen som moralsk uakseptabelt, en norm som gjerne omtales som «the nuclear taboo».

De overlevendes vitnemål betegnes som unikt. Og at tidsvitnene gjennom sine historier, sitt opplysningsarbeid basert på egne erfaringer og sine inntrengende advarsler mot spredning og bruk av kjernefysiske våpen har bidratt til å skape og befeste en utbredt motstand mot atomvåpen over hele kloden. Hibakusha hjelper oss å beskrive det ubeskrivelige, tenke det utenkelige og ta inn over oss den ufattelige smerten og lidelsen forårsaket av atomvåpen – heter det bl.a. Mottagerne fikk også under TV-dekningen formidle sine uforglemmelig sterke budskap.

Nobels Fredspris for 2017 ble tildelt the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Ifølge pressemeldingen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen. Her nevnes at ICAN har vært den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen. Og at 7. juli 2017 sluttet 122 av FNs medlemsland seg til den foreslåtte Traktat om Forbud mot Atomvåpen.

Nobels Fredspris for 1985 ble tildelt International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) for sitt opplysningsarbeid om medisinske virkninger av atomkrig. Norske leger mot atomvåpen har seinere spilt viktig rolle både ved tildelingen i 2017 og 2024.

Fredsmarsjen 1981 fra København til Paris kom i gang på initiativ fra nordiske kvinner.

Noen kritikere mente at marsjen burde ha gått til Moskva, men arrangørene svarte med å organisere en marsj til Moskva året etter.

Fredsmarsjen fra Eidsvoll til Trondheim i 1983 samlet så godt som alle fredsorganisasjonene i Norge. Ifølge Aftenposten hadde 25.000 sluttet opp om protesten mot atomvåpen medregnet et antatt antall uregistrerte deltakere.

Egne inntrykk siste uke inn til Paris og siste dager inn mot Trondheim, var først og framst en bred folkelig oppslutning. Engasjerte ytringer kom også fra en del med ståsted som verdikonservative. Marginalisering til raddis-aksjoner, vil etter min opplevelse være feil.

Filmen om oppfinneren Oppenheimer målbar sterke inntrykk. Spesielt var det at møtet mellom angrende Oppenheimer og den som gav ordren – president Truman – gav mulig lærdom så lite plass.

For en del år siden gikk på TV et intervju med mannen som utførte ordren. Mitt inntrykk var at han virka fortsatt å være hjernevaska stolt over å ha vært den som slapp bomba i hodet på en intetanende bybefolkning.

Nevnes må også en dokumentarfilm fra 2013 kalt «The man who saved the world». Oberstløytnant Stanislav Petrov var vakthavende offiser 26. september 1983 og valgte under tvil å bryte reglementet da dataskjermene signaliserte at fem interkontinentale ballistiske missiler var blitt skutt ut fra USA mot Sovjetunionen. Modig beslutning bl.a. på bakgrunn av at sovjetleder Andropov var overbevist om at USA planla et overraskelsesangrep med atomvåpen, at Sovjet hadde skutt ned et koreansk passasjerfly og drept 269 mennesker, at Ronald Reagan nylig hadde kalt Sovjetunionen «ondskapens imperium». Senere ble solrefleks fra toppen av skyer avdekket som årsak til falskmeldingen.

30 år etter erklærte FN at den 26. september skal være den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen.

Jeg oppfordrer leserne til ikke å la seg lamme. Ingen annen fredssak har etter Hiroshima vunnet flere fredspriser enn kampen mot atomvåpen. Les selv i brosjyrer, litteratur og media appellen i de sterke begrunnelsene. De gir stor kraft til FN’s bestrebelser på å få forbudstraktaten virksom. Men den kraften kan bli enda sterkere. Særlig om hver og en av oss er vår folkelige makt bevisst på denne tragiske 80-årsdagen!