Alle snakker om været. Flere bør gjøre noe med det.

Ingen trenger glede seg til nye varmerekorder. For de er dårlig nytt. Foto: Erik Johansen, NTB

Alle snakker om været. Men flere burde gjøre noe med det.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hetebølge i Nordland. Hetebølge i Trøndelag. Namsos var tirsdag varmere enn Gran Canaria. Onsdag rettet meteorologer og journalister sine øyne mot vesle Grong. Prognoser ville ha det til at Grong i Namdalen kunne få 36 grader i skyggen, ny norsk rekord! Det stoppet på 33, Grong ble slått av Meråker som var oppe i 34,3. Men sommeren er ikke over.

35,6 grader er hittil den høyeste temperaturen målt i Norge. Rekorden ble satt i Nesbyen i Hallingdal 20. juni 1970, og egentlig er det merkelig at den er blitt stående i 55 år.

For andre rekorder har falt som fluer. 2014 ble det varmeste året i Norge noensinne, 2,2 grader over gjennomsnittsnormalen. I 2018 fikk landet sin hittil varmeste mai. Og nå i år hadde Oslo den varmeste våren siden målingene startet i 1916, fortalte klimaforsker Elin Lundstad til Aftenposten ved utgangen av mai.

Ingen av disse rekordene er til å glede seg over. De kommer hyppigere enn før. Og de føyer seg inn i et internasjonalt bilde som nå er svært godt kjent og dokumentert, men som det ikke tas sterke nok grep for å bremse: En ødeleggende oppvarming av Jordens klima.

Sør i Europa blir det oftere enn før for varmt å feriere. Nordmenn på tur har noen historier å fortelle om det. Men viktigere er det å lytte til klimaforskere som gjennom årene er blitt stadig tydeligere i sitt budskap. De hyppigere forekomstene av hetebølger og andre typer ekstremvær er i all hovedsak menneskenes egen skyld.

Utslippene av karbondioksid og andre klimagasser, kombinert med den stadige nedbyggingen av skoger og våtmarksområder, har brakt økosystemene i ubalanse. Om dette er det holdt internasjonale klimakonferanser gjennom mer enn 30 år. Langt de fleste av verdens land har også stilt seg bak ambisiøse mål og avtaleverk for å bremse utslippene, med Paris-avtalen fra 2015 som det viktigste.

Men ikke alle holder trykket oppe. USAs president Donald Trump er aktivt uinteressert i å høre på advarsler om klimaendringer. Og i Norge har Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug gjort kampen mot «en totalt urealistisk klimapolitikk» til en søyle i partiets valgkamp. Uten at hun selv har noen troverdig plan for den omstillingen som er nødvendig.

Nordmenn vil ha mer å rutte med. Og kortere helsekøer. Og bedre eldreomsorg. Og fred i Europa. Det er langt fra sikkert at miljø- og klimapolitikken når høyt opp som tema i denne stortingsvalgkampen, men den burde så opplagt gjøre det. For dette er ikke et fjernt og høytsvevende tema. Effektene av den globale oppvarmingen merkes her og nå. Rundt Middelhavet. I Texas. I Grong.