Alvorlig feilinformasjon i podkast om frifødsel? Barnelegeforeningen mangler god kildekritisk sans.

Podkaster som bidrar til å vekke nysgjerrigheten omkring et tema utenfor fagfeltene og skjerpe kravene til informasjonen som gis fra offisielle kilder, må ses som et positivt bidrag, mener innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

En podkast med en ufaglært vert må av lytteren forstås som en likeperson i søken etter kunnskap, ikke som en sikker informasjonskilde.

Dette tilsvaret er skrevet av kommunikasjonsassistent/kommunikasjonsrådgiver Anja Bache-Wiig Solberg på vegne av Kristin Indreeide. Begge er tilknyttet Frifødselsnettverket.

I Aftenposten beskylder Katrine Engen og Thomas Möller fra Norsk barnelegeforening verten for podkasten Frifødsel Kristin Indreeide for å spre «villedende påstander» og «alvorlig feilinformasjon». De krever at hun må «vedkjenne seg sitt ansvar for å øke risiko for tapt liv og helse».

Villedende påstander og alvorlig feilinformasjon må oppfattes som desinformasjon. Indreeide blir, slik vi leser det, beskyldt for å spre usannheter med en strategisk intensjon.

Har ingen fasit

De kommer med et eksempel:

«I den nevnte podkast-episoden uttales det at det er store forskjeller i når nyfødte puster eller skriker, og at noen ikke gjør dette før etter 10 minutter.»

Nyansen de overser, er at Indreeide ikke konstaterer det. Hun formidler at hun selv har skjønt det er en slik variasjon, men at hun «har ingen fasit på det».

Det er Helsedirektoratet som burde få sitt pass påskrevet av alvorlig bekymrede leger, mener Anja Bache-Wiig Solberg. Hun skriver på vegne av podkast-vert Kristin Indreeide. Foto: Maria Bache-Wiig Solberg

Implisitt i Engens og Möllers malplasserte ansvarliggjøring av Indreeide ligger en posisjonering av henne som en kunnskapsformidler på lik linje med helsepersonell og Helsedirektoratets informasjonskilder. Dette er uheldig og bidrar til å svekke mottagers mulighet for kildekritikk, altså bevissthet om hvem som er avsender. Hvis ikke denne kompetansen kontinuerlig forbedres i befolkningen, vil de reelle problemene ved desinformasjon øke.

Personlig erfaring

Hvis Engen og Möller skal være konsekvente i sin omtale av Indreeide, må hun ikke bare kritiseres for å si ting som er feil, men også roses når hun sier noe riktig.

I episoden fra 18. oktober får «traditional midwife» Aubrey Shepherd plass til å formidle risikoene ved å føde i vann. Shepherd får komme med en sterk advarsel mot å gjøre dette i en fødsel uten fosterovervåking. Kan Indreeide ha bidratt til at færre velger basseng under uassistert fødsel, som igjen kanskje kan spare liv?

Å evaluere Indreeides podkast på denne måten bærer galt av sted. I rollen som podkastvert skal hun vurderes etter sin evne til å underholde publikum, og hun skal gi rom for formidling av personlig erfaring. En podkast med en ufaglært vert må forstås av lytteren som en likeperson i søken etter kunnskap, ikke som en sikker informasjonskilde.

Eksempel på faktisk desinformasjon

Indreeide har vært gjennom svangerskapsoppfølging i graviditeten med begge sine barn. Hvis hun fortsatt virker misinformert om fundamentale fakta, kaster det et dårlig lys over institusjonene Engen og Möller representerer, og deres evne til å formidle forståelig informasjon til alle sine brukere.

Hva er et eksempel på faktisk desinformasjon i forbindelse med fødsel? Helsedirektoratet utelater forskning som er gjort på kvinners opplevelser av fødselsomsorgen i Norge, og påstår dette er noe vi mangler kunnskap om. Det er derfor Helsedirektoratet som burde få sitt pass påskrevet av alvorlig bekymrede leger og vedkjenne seg sitt ansvar for å bidra til tapt liv og helse.

Podkaster som bidrar til å vekke nysgjerrigheten omkring et tema utenfor fagfeltene og skjerpe kravene til informasjonen som gis fra offisielle kilder, må derimot ses som et positivt bidrag.