Amazon tar kontroll over James Bond: Truer briters nasjonale identitet

– Hvorfor er alt så hemmelig, spør jeg damen som følger meg til heisen. Hun ser lurt på meg, og bekrefter bare at det stemmer. Det er hemmelig. Så sender hun meg ned i kjelleren.

Jeg kommer ut i en korridor med mursteinsvegger, rør og ledninger i taket. Det er ikke hit hotellgjestene kommer for å føle den luksusen de betaler dyrt for i etasjene over.

Folk kommer hit for å seg en drink, et sus av historie og litterær magi. Alt dette skjuler seg nemlig bak den døra jeg nå står utenfor: Nummer 007.

Nylig ble det klart at spionen med agentnummer 007 blir amerikaner. Jeff Bezos' Amazon tar kontrollen over James Bond.

Det har skapt reaksjoner i Storbritannia.

– Et angrep på britisk identitet

James Bond er «vår «soft power» og kollektive nasjonale ID», skrev Janice Turner i The Times.

Å selge konseptet til et amerikansk selskap er «et angrep på britisk identitet», mente filmkritiker Tim Robey i The Daily Telegraph.

Er dette slutten på James Bond slik vi kjenner ham, spurte han.

Det er gått fire år siden forrige James Bond-film. Daniel Craig fortsetter ikke i rollen, og det er blitt spekulert høyt og lavt i hva som nå skjer videre.

Amazon-eier Jeff Bezos har spurt sine følgere på sosiale medier hvem de ønsker seg i agentrollen. At det nå blir opp til amerikaneren og hans folk å bestemme, bekymrer mange briter.

De frykter at Amazon kommer til å ødelegge merkevaren. Lage spin-off-produkter og uendelige episoder av TV-serier med tynn handling av det britiske arvesølvet.

Det synes glemt at det var amerikaneren Albert Broccoli som etablerte det selskapet som har hatt kontrollen til nå. Hans britisk-amerikanske arvinger har nemlig vært nøye med å holde på det britiske.

Hvis de ikke hadde gjort det, kan du være sikker på at Tom Cruise hadde spilt James Bond for lengst, ifølge den nevnte filmkritiker Robey.

Mitt øyeblikk som Miss Moneypenny

På innsiden av dør 007 blir jeg nærmest dyttet ned i en kontorstol bak et tungt skrivebord med en god gammeldags skrivemaskin på. Jeg blir bedt om å late som om jeg snakker i en fasttelefon som også er plassert på pulten, og så: Knips!

Mitt øyeblikk som Miss Moneypenny er foreviget av et polaroidkamera.

Jeg får et klistremerke over mobilkameraet og blir sendt videre inn i kjellerrommet, som en gang var et avhørsrom for britisk etterretning, viser det seg. Her er ingen vinduer, inn hit når ikke noe lys.

Bygningen rom 007 ligger i kjelleren til, er the Old War Office, kjent som OWO. Det var en gang det britiske forsvarsdepartementets tilholdssted. En overdådig bygning med over 1100 rom den gang Winston Churchill la sine planer for andre verdenskrig her.

Her er hemmelige ganger og tunneler. Her holdt britisk etterretning til. Og her vanket Ian Fleming, James Bonds far.

Shaken, not stirred

Forfatteren av bøkene om James Bond jobbet med etterretning under andre verdenskrig, og var inn og ut av dørene på OWO. Det er ikke vanskelig å forestille seg at ideen om agent 007 oppsto nettopp her.

Nå er 007 blitt til en bar, en spionbar, selvfølgelig. En ekte Aston Martin er bygd inn i veggen bak bardisken, ikke en hvilken-som-helst Aston Martin, men den bilen som ble brukt i James Bond-filmene. Som jeg ikke fikk lov til å ta bilde av.

Her serveres martinien selvsagt «shaken, not stirred», i tråd med James Bonds preferanser.

Alt som skjer i spionbaren er hemmeligstemplet. Ikke engang de gamle arkivskuffene som utgjør barens fundament, lar seg rikke. Det som skjer i rom 007, blir i rom 007.

James Bond og det norske juletreet på Trafalgar Square

Jeg ser for meg at det var etter jobb i de gamle krigskontorene at Ian Fleming traff sin venn, den norske motstandsmannen, en desemberkveld under andre verdenskrig.

Bygningen ligger et steinkast fra Trafalgar Square, og de to vennene drakk seg passelig bedugget på en pub i nærheten før nordmannen presenterte et aldri så lite problem:

Han hadde, ifølge biografen Nicholas Shakespeare, tatt med seg to grantrær fra Norge i anledning jula som nærmet seg. Det ene treet skulle til kong Haakon, som jo bodde i eksil i Storbritannia. Men hva skulle han gjøre med det andre?

Sett det opp på Trafalgar Square, foreslo James Bonds far. Som sagt, så gjort. Og dermed startet en tradisjon som fremdeles lever i, om ikke beste, så i hvert fall velgående.

Og etter å ha gjort Londons jul litt norsk, gikk kanskje Ian Fleming tilbake til de ærverdige krigskontorene og bidro til den historiske seieren over nazismen derfra.

Utenlandsk eierskap

Da britene var vertskap for de olympiske sommerleker sommeren 2012, var det to særbritiske institusjoner som ble fremhevet i åpningsseremonien. Den ene var det britiske helsevesenet NHS. Den andre var James Bond.

Agent 007 gikk inn på Buckingham Palace og hentet med seg dronning Elizabeth inn i et helikopter som tok dem med til den andre siden av London, der de hoppet ut i fallskjerm for så å ende opp på dronningtribunen på Olympiastadion. Dronningen spilte seg selv i filmen, som er blitt et uforglemmelig James Bond-øyeblikk.

Men den erkebritiske spionen er ikke det eneste britiske som ikke lenger er britisk.

• Saudi-Arabia kjøpte seg en bit av britenes største flyplass Heathrow rett før jul.
• De fleste togene i Storbritannia er utlendinger.
• Det er lenge siden varehuset Harrods var britisk, det eies nå av Qatars statlige oljefond.
• Mens det norske oljefondet eier stadig større deler av London sentrum.
• De forente arabiske emiratene ble stanset i forsøket på å kjøpe avisa Daily Telegraph, som kanskje er i ferd med å bli amerikansk.
• Men Emiratene eier, som kjent, Erling Haalands fotballklubb Manchester City.
• Slik Saudi-Arabia eier fotballklubben Newcastle.

Hotellgjester med tjukk lommebok kan nå overnatte i Winston Churchills gamle kontor i Old War Office. Det skal visstnok koste opp mot 350.000 kroner for en natt.

Men heller ikke Churchill-suiten eller spionbaren i kjelleren er britiske lenger. Akkurat som den fiksjonelle spionen, er de solgt til høystbydende.

Bygget er indisk og hotellet er fransk. Made in Britain betyr ikke stayed in Britain.