Ambulansepersonell kan mangle livsviktig informasjon når de rykker ut for å redde deg

Når du ringer 113, teller hvert sekund. Men de som rykker ut, opplever ofte at de mangler livsviktig informasjon om deg.

I ambulansen skal Margrethe von Tangen, Thomas Christensen og Atle Frøberg få opp kritiske helseopplysninger om pasienter på sine skjermer. Men hver dag opplever de farlig utdaterte journaler i akuttsituasjoner. Foto: Jan T. Espedal

2929255.283 nødanrop fra publikum i 2024. AMK Oslo iverksetter årlig snaut 240.000 ambulanseoppdrag. nødanrop i timen, året rundt. I et slitt, gammelt rom på Ullevål sykehus skal sykepleiere og ambulansearbeidere i AMK OsloAMK OsloEn akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er en nødmeldingssentral som besvarer det medisinske nødnummeret 113. Her gis råd og veiledning til innringere, og ambulansetransporter koordineres. AMK-sentralene er bemannet av helsepersonell, hovedsakelig sykepleiere og ambulansearbeidere. Av landets 16 AMK-sentraler er AMK Oslo klart størst. Dens dekningsområde omfatter Oslo, Akershus og Østfold, samt Kongsvingerregionen. sørge for at en befolkning på 1,7 millioner får akutt helsehjelp når de ringer 113.

Ofte vet de ikke hva som møter dem. For de kan rykke ut med feil og mangelfull informasjon om pasientenes viktigste helseopplysninger

Feil og mangler i kjernejournalen

Det opplyser flere sjefer for ambulansedrift og 113-sentraler rundt om i landet til Aftenposten.

Blant dem er Steinar Olsen. Han er tidligere ambulansearbeider. Nå leder han Prehospital klinikkPrehospital klinikkOmfatter blant annet AMK Oslo og sykehusets ambulanse- og luftambulanseavdeling. ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Vi har flere avvikssaker hvor vi ser at det har skjedd feil i pasientbehandlingen som følge av manglende, utdatert eller feil informasjon, sier Steinar Olsen. I bakgrunnen fordeles ambulanseressurser til folk i nød. Foto: Jan T. Espedal

Når 113 sender ut ambulanse eller luftambulanse, skal mannskapet få rask tilgang til utvalgte og viktige helseopplysninger fra din kjernejournal. Det skal de få opp på en skjerm i ambulansen.

Imidlertid fører feil og mangler i loggføringen til forsinket behandling, feilmedisinering og unødvendig ressursbruk, forklarer Olsen.

– Det går ut over liv og helse, bekrefter han.

Nå etterlyser Olsen en avklaring fra myndighetene om hvem som skal holde kjernejournalen oppdatert.

– Ekstremt viktig

Fra kjernejournalen kan 113-sentralen gi utrykningsbilen svar på blant annet følgende spørsmål:

• Hvilke alvorlige sykdommer og allergier har pasienten?
• Må pasienten til et bestemt sykehus for behandling?
• Hvilke reseptbelagte medisiner bruker vedkommende?

– Kjernejournalen er ekstremt viktig, sier Tanja Hande, sjef for AMK Oslo.

En pasient kan være ute av stand til å gjøre rede for seg.

– Da får vi for eksempel ikke vite at pasienten skal til et annet sykehus enn deres lokalsykehus, fordi det har kompetansen på akkurat den aktuelle problemstillingen som gjelder denne pasienten, sier hun.

Opplysningene i kjernejournalen er aller viktigst nettopp i den akutte fasen AMK og ambulansene jobber, mener Tanja Hande som selv har kjørt ambulanse. Foto: Jan T. Espedal

En bomtur i en kritisk fase kan koste mer enn tid.

– Det kan gå veldig galt. I verste fall snakker vi om alvorlig skade og død som følge av unødvendig tidsbruk eller feilaktig behandling grunnet mangelfulle opplysninger, sier Hande.

Pasientene og de pårørende forventer dessuten at ambulansepersonellet har tilgang til relevante opplysninger. Det mener Thomas Christensen som er enhetsleder i ambulansetjenesten ved OUS.

– Det oppleves ofte unødvendig og belastende å måtte gjenfortelle alt, sier han.

Et annet eksempel er møte med pasienter som trenger hjerte- og lungeredning (HLR). Noen ganger kan en kjernejournal inneholde opplysninger om at pasienten ikke skal gjenopplives. Dette kalles HLR-minusHLR-minusEn forhåndsbestemt vurdering på grunn av svært dårlig prognose, kort forventet levetid og små muligheter for vellykket gjenoppliving. Når det gjelder bortfall av hjerte- og lungeredning ved akuttoppdrag, såkalt HLR-minus, så er det verdt å presisere at samtykke til dette må gis årlig.. Men så viser det seg at journalen ikke er oppdatert med siste nytt: Pasienten skal ha hjerte- og lungeredning likevel.

– En klassiker, sier anestesilege i ambulansetjenesten, Margrethe von Tangen.

Hun forklarer at det fører til at livredning ikke blir forsøkt – selv om de skulle gjort det motsatte.

Lege Margrethe von Tangen gjør klar utstyr til neste utrykning. Noe av det viktigste hun trenger for å gjøre sin livsviktige jobb i tidskritiske situasjoner, er å få vite om pasientene viktigste helseopplysninger. Foto: Jan T. Espedal

– Kjernejournalen er i dag den eneste broen mellom fastlege, legevakt, sykehus, AMK og luftambulansetjenesten. Når det mangler informasjon der, flytter vi pasienter i stedet for informasjon. Dette er et samfunnsproblem, mener klinikkleder Olsen.

Han mener ansvaret for å holde den oppdatert og korrekt er for fragmentert. I dag har hverken fastlege eller sykehus et slikt ansvar, selv om de oppfordres til å legge inn viktig informasjon, forteller Olsen.

Helsedirektoratet: Vet om utfordringen

Helsedirektoratet er klar over utfordringen.

– I dag krever bruk av kjernejournal dobbeltføring. Helsepersonell må registrere samme informasjon både i sitt journalsystem (EPJ) og manuelt i kjernejournalportalen. Det er den enkelte behandler som kjenner pasienten, som må sørge for at alle registreringer er oppdaterte og riktige. Dette er tidkrevende og gjøres derfor ikke systematisk, vedgår fagdirektør Jacob Holter Grundt.

I 2015 sendte Helsedirektoratet ut denne meldingen. Siden da har så å si alle i Norge hatt en kjernejournal. Grundt opplyser at de arbeider med å innføre løsninger som muliggjør direkte overføring av informasjon til kjernejournalen uten ekstra arbeidsbelastning. Foto: Olav Olsen

Han opplyser at det ble gjort endinger forskriften om kjernejournal 1. mai i år. Det betyr at det blir en plikt å melde kritisk informasjon når journalsystemene støtter dette.

Helsedepartementet: Regjeringen satser

Ellen Rønning-Arnesen (Ap) skriver at de jobber med å gjøre informasjonsflyten i helsevesenet bedre og mer automatisert. Hun er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun syns ambulansemiljøets innspill er viktige og sier at kjernejournal er en prioritert del av regjeringens satsing på digital samhandling i helsevesenet.

– Akkurat nå jobber vi med å ferdigstille en lenge ønsket oppdatering og revidering av lovverket om taushetsplikt og deling av journalinformasjon, skriver hun.