Ambulanseturen ble et mareritt: – Som verdens undergang

Loga sámegilli.

Fra Bieskkenjárga til helsesenteret i Karasjok sentrum er det bare to mil.

Thorolf Bjørnback (78) forteller at han måtte vente over en time på ambulansen, og at turen tilbake til helsesenteret tok nye 40 minutter da han trengte akutt hjelp.

– Det var som verdens undergang inne i den bilen, sier Thorolf.

Måtte sitte under akuttransport

Veien inn til ekteparet har så dype hull at farten måtte settes kraftig ned, forteller de.

Ristingen var så kraftig at Thorolf ikke kunne ligge på båren.

– Jeg måtte sitte. De plasserte meg i et sete for å koble til EKG og alt det der. Bilen hoppet og spratt hele veien, forteller han.

I stedet for å kunne ligge flatt og konsentrere seg om å puste, måtte 78-åringen bruke krefter på å holde seg fast mens de medisinske apparatene pep rundt ham.

– Ambulansene er dyre spesialbiler med mye instrumenter, og de er rett og slett redde for å kjøre på denne veien. De forklarte at de hadde gruet seg til turen, sier Thorolf.

Måtte kjøre den syke kona selv

Thorolfs opplevelse er ikke et enkelttilfelle på denne humpete veistrekningen.

Kort tid etterpå ble kona Åse syk, og trengte akutt legehjelp.

Da hun ringte nødnummeret 113, fikk hun et spørsmål som overrumplet henne:

– Kan dere kjøre selv, eller bli kjørt i møte med ambulansen?

Siden Thorolf hadde bil, endte de med å kjøre de to milene til legevakten på egen hånd, med beskjed om å ringe igjen hvis tilstanden forverret seg.

Ser problemet i hele fylket

Fungerende klinikksjef ved Prehospitale tjenester i Finnmarkssykehuset, Jon Are Aslaksen, ønsker ikke å kommentere det konkrete eksempelet med Thorolf og Åse.

Han bekrefter imidlertid at de hullete veiene skaper store utfordringer i fylket.

Transporten tar lengre tid enn ønsket og ristingen gjør turen ekstra ubehagelig for pasientene, forteller han.

– Dårlige veier påfører også ambulansebilene ekstra belastning, noe som øker kostnadene for Finnmarkssykehuset.

Det er etablert praksis å spørre pasienter om å kjøre i møte med ambulansen, forklarer også klinikksjefen.

– Det handler først og fremst om å spare tid for pasienten, slik at vedkommende kommer raskest mulig i kontakt med helsepersonell, opplyser klinikksjefen.

Setter hørselsvern på pasientene

Men det er ikke bare i Karasjok og Finnmark at ambulansetjenesten sliter med dårlige veier.

Flere steder i landet meldes det om ambulanser som må kjøre svært sakte fordi veiene er i dårlig stand.

Helse Nord-Trøndelag rapporterer om utfordringer med risting og bråk i ambulansen i deler av sitt distrikt.

– Vi har utført ekstra støyisolering på enkelte ambulanser i et spesielt utsatt område. Ansatte har fått ekstra tilpassede ørepropper, og det har vært tilfeller der man har valgt å sette på hørselsvern på pasienten også, opplyser klinikksjef Eli Aunøien.

Også i Helse Sør-Øst erkjenner ledelsen problemet:

– Det kan forekomme skader på medisinsk teknisk utstyr som følge av rystelser. Mange veier, også hovedveier, har fartsdumper i tettbebygd strøk som gjør at farten må senkes til under 40 km/t, sier spesialrådgiver Jostein Svendsen.

– Trist at eldre lever i frykt

For å komme helt frem til de tolv innbyggerne i Bieskenjárga, der flesteparten er eldre, må ambulansen kjøre på både fylkesvei og kommunal vei.

Det første strekket er under Finnmark fylkeskommunes ansvar, mens det siste stykket tilhører Karasjok kommune.

Fylkeskommunen innrømmer at veien er i dårlig stand.

– Vi kjenner til at det er lappebehov på strekningen, og at telehiv og slaghull i barmarkssesongen gir dårligere framkommelighet – særlig for nødetatene, skriver seksjonssjef Yvonne Johannessen til NRK.

Hun opplyser at fylkeskommunen kjørte befaring på strekningen i går, og at det skal utføres vedlikehold her i sommer.

Johannessen legger også til at fylket har et betydelig vedlikeholdsetterslep, og at de må prioritere gjennom de årlige budsjettene.

– For denne strekningen ser vi gjerne fylkesvei og kommunal vei i sammenheng med Karasjok kommune, slik at innbyggerne får en helhetlig og forsvarlig veistandard.

Men hos Karasjok kommune står det på pengene.

Teknisk enhetsleder, Sanja Kubat, peker på en slunken kommunekasse. Skyhøy gjeld etter bygging av ny skole og helsesenter gjør det umulig å ta opp nye lån til asfaltering i årene fremover.

– Det er selvfølgelig veldig trist at eldre innbyggere ikke kjenner på en trygghet, og kanskje lever i frykt for egen helse og det å ikke få hjelp raskt nok, sier Kubat til NRK.

Kommunen har imidlertid startet grøfting og utskifting av stikkrenner på sin del av veien for å ta unna det de klarer.

Finnes ikke eget lovkrav

NRK har spurt Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet om hvem som har det øverste ansvaret når dårlige lokalveier påvirker den akutte helsehjelpen.

I et felles svar skyver departementene ansvaret over på veieierne – altså kommunen og fylkeskommunen.

– Fylkeskommunene og kommunene prioriterer derfor selv vedlikehold og hvordan pengene til dette formålet brukes innenfor en økonomisk ramme.

Departementene bekrefter samtidig overfor NRK at det ikke finnes lovkrav som sikrer at pasienter i ambulanse har krav på en farbar vei.

– Det finnes ingen krav til veistandard som spesifikt tar utgangspunkt i behovene til ambulansetransport. Helsetjenesten velger den transportformen som de vurderer som nødvendig.

– Kan ikke forvente at helikoptre skal erstatte veiene

Leder i Ambulanseforbundet, Silje Ringlund, mener situasjonen flere steder er alvorlig.

Hun reagerer sterkt på det hun mener er en kasteballprosess og ansvarsfraskrivelse mellom tomme kommunekasser og departementene.

– Det blir litt pekefingerleken der man dytter ansvaret over på andre eller foreslår å bruke andre ressurser. Det er ikke svaret på problemstillingen, sier Ringlund til NRK.

I regelverket påpekes det at helsetjenesten må vurdere alternative løsninger som luftambulanse eller snøskuter dersom geografi eller dype hull hindrer ambulansen.

– Det koster tjenesten enormt mye penger. Vi kan ikke forvente å få et helikopter fordi veistandarden er dårlig i Norge.

Fører ikke statistikk

Selv om dumper og hull forsinker akuttoppdrag og spiser av sykehusets egne budsjetter, opplyser Finnmarkssykehuset at tilbakemeldingene ikke settes i system.

– Finnmarkssykehuset melder fra om glatte veier, eller dårlig brøyting, men gir ikke systematisk tilbakemelding om generelt dårlig veistandard til ulike veimyndigheter. Vi fører heller ikke statistikk over hendelser der dårlige veier har ført til noe lengre tid for pasienttransporten, opplyser sykehuset.

Dette er en praksis lederen i Ambulanseforbundet mener må endres for å synliggjøre omfanget av problemet overfor veimyndighetene.

– Vi må begynne å skrive avvik for å synliggjøre problemet internt. Det må meldes fra når utstyr ryker eller når vi føler at vi kommer for sent frem til pasienten, sier Ringlund.

Når avvikene er registrert i systemet, mener hun det er på tide at ledelsen i helseforetakene bruker dette materialet til å presse på oppover.

– Da må arbeidsgiver begynne å presse på inn mot stat, fylkeskommune og kommune. Får man mange nok henvendelser, blir det i større grad tatt tak i, slår hun fast.

En utrygg alderdom

For Thorolf endte den rystende ambulanseturen godt denne gangen.

Men trygghetsfølelsen er borte.

Nå etterlyser ekteparet at veiene blir prioritert før det går utover liv og helse.

– Det er trygt å bo her så lenge folk er friske, sier Thorolf.

Kona Åse deler bekymringen for fremtiden.

– Vi har bodd her et helt liv og lagt ned utallige arbeidstimer. Da føles det sårt at vi på våre eldre dager skal sitte med en klump i magen hver gang vi legger oss. Vi ber ikke om motorvei, vi ber bare om å være trygge.