Amnesty om salg av overvåkingsverktøy: – Et smutthull

– Dette er et enda et eksempel på at regelverket i Europa er for svakt, sier politisk rådgiver Gerald Folkvord i Amnesty.

Han har akkurat lest NRKs sak om overvåkingsselskapet First Wap, som i over 20 år har operert i det skjulte.

I NRK-saken er en journalist med skjult identitet på en overvåkingsmesse i Praha. Der spør han om First Wap kan selge sitt overvåkingsverktøy til en vestafrikansk kunde som er på EUs sanksjonsliste.

Det ender med at noen av toppsjefene i selskapet diskuterer hvordan de skal kunne selge til en person som er sanksjonert.

Løsningen innebærer det som kan omtales som skallselskaper, stråmenn og videresalg.

Selskapets eier kommenterer til slutt at avtalen er «i en mørk gråsone», men at det er den «eneste måten vi kan beskytte oss på».

– Det finnes gode regler for eksport av våpen, men kommunikasjonsutstyr er et smutthull som vi har tatt opp med EU mange ganger. Det er ikke godt nok, sier Folkvord, som understreker at han kun kjenner saken gjennom NRK.

Denne artikkelen er en del av det internasjonale samarbeidsprosjektet Surveillance Secrets, koordinert av graveredaksjonen Lighthouse Reports.

Hevder de overholder regler

First Wap avviser kategorisk at de har gjort noe kritikkverdig. De sier at de kun selger produkter til politimyndigheter som har mandat til å kjøpe dette, og at bruken av produktene er det klientene som står for.

Dette mener Folkvord er langt fra godt nok.

– Selskapene har et selvstendig ansvar for å forsikre seg at de ikke selger utstyr til myndigheter som vil bruke det til å bryte menneskerettighetene. Det holder ikke å fastslå at man må kunne stole på at statlige myndigheter følger loven, sier han.

I et skriftlig svar nekter First Wap for «enhver ulovlig aktivitet eller brudd på menneskerettighetene». De skriver også at de overholder interne regler, som ikke tillater salg til personer, grupper eller enheter som er omfattet av EU-sanksjoner.

First Wap understreker også at de ikke gjennomførte salget.

– Kan føre til nedkjølingseffekt

Amnesty har tidligere engasjert seg sterkt mot ulovlig overvåking.

Blant annet gjennom Pegasus Project, der organisasjonens sikkerhetsavdeling sammen med Forbidden Stories og flere medier avslørte hvordan spionvaren til et israelsk selskap hadde blitt installert på telefoner over hele verden.

Gerald Folkvord mener det er en utvikling mot at flere myndigheter, også europeiske, går lenger for å overvåke mennesker.

– Det er en skummel utvikling. Hvis vi skal leve livene våre på en god måte, er vi avhengige av å ha et rom der vi kan være oss selv. Dessuten kan det føre til en nedkjølingseffekt der utsatte grupper holder seg unna offentlig debatt fordi de vet de kan bli sporet, sier Folkvord.

Han oppfordrer norske myndigheter til legge press på EU og bidra til å utvikle bedre lovgivning som i større grad holder næringslivet ansvarlig hvis de bidrar til brudd på menneskerettigheter eller folkeretten.

– Europeiske myndigheter er altfor tafatte til å ta grep som må til for å hindre dette, sier han.

– Krevende å etterforske

NRK har vært i kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som i årets trusselvurdering advarte mot at utenlandske aktører jobber systematisk for å omgå sanksjoner.

– Selskaper har en forpliktelse til å følge gjeldende regelverk. Dersom de vitende eller uvitende er med på å bryte sanksjonene, så er det et lovbrudd PST har som mandat å forebygge og etterforske, sier kommunikasjonsrådgiver Martin Bernsen.

Han understreker at han uttaler seg om sanksjoner på generelt grunnlag, men legger til:

– Dette er saker som er krevende å etterforske og straffeforfølge.

Stoppet samarbeid etter avsløring

Avsløringen av First Wap er en del av det internasjonale gravesamarbeidet Surveillance Secrets. Sentralt står en hemmelig database som NRK og medier som Der Spiegel, Le Monde og Haaretz har fått tilgang til.

Den viser at tusenvis av folks mobiltelefoner har blitt forsøkt sporet ved hjelp av First Waps verktøy Altamides:

• Telenor-topp Sigve Brekke er en av flere nordmenn som har opplevd at telefonen ble sporet.
• Over 20 Red Bull-ansatte i Østerrike ble sporet på kontoret, på ferie og hos venner.
• I tillegg har også kritiske journalister, opposisjonspolitikere og helt vanlige folk blitt utsatt for First Wap-verktøyet.

Overvåkingsverktøyet utnytter en tilgang til telenettet til å hente ut lokasjonsdata. Dette etterlater ingen spor på telefonene til ofrene.

I etterkant har Telecom Liechtenstein, som i over 20 år har hatt en avtale med First Wap som har gitt selskapet tilgang til telenettet, stoppet samarbeidet og varsler gjennomgang.

Ifølge First Wap har de aldri solgt sporingstjenester, kun produkter til politimyndigheter som har mandat til å kjøpe dette, og at bruken av produktene er det klientene som står for.

De understreker også at tilgangen i Liechtenstein kun har vært til «intern og konfidensiell bruk ved presentasjoner», og at ingen av deres kunder har brukt denne tilgangen.