Kun ved å erkjenne hvor langt Israel er villig til å gå, kan det innføres tiltak for å stanse dem.
Publisert: 29.09.2025 09:42
I forrige uke konkluderte FNs uavhengige granskingskommisjon med at Israel utfører et folkemord. Vi har i to år sett ødeleggelsene og massedrapene som israelske ledere har varslet og gjennomført. 65.419 mennesker er registrert drept, og snart er hele Gaza by lagt i grus.
Venner i Gaza forteller om en desperat situasjon. De blir drevet fra hjemmet sitt til overfylte områder sør på Gazastripen, og de sultes. Mens sjø- og landegrensene er stengt, er det ingen grenser for hvilke groteske forbrytelser okkupanten kan utføre.
Hvordan svarer vestlige og arabiske land på et direktesendt folkemord?
Svaret fra Frankrike og Saudi-Arabia, støttet av Norge, var å holde en konferanse under FNs generalforsamling med tittelen «Den fredelige løsningen på spørsmålet om Palestina og innføringen av tostatsløsningen».
Til tross for at en FN-kommisjon sier at Israel begår folkemord, blir ikke begrepet brukt. Den «fredelige løsningen» sier heller ikke noe om en rettsprosess eller mekanismer for å holde dem ansvarlige som har stått bak grufulle krigsforbrytelser. Ved å rette oppmerksomheten kun mot anerkjennelse blir Israel fortsatt møtt med straffrihet.
Har det ingenting å si?
Anerkjennelse kan styrke palestinernes rettigheter på noen internasjonale arenaer. Men det er ikke et svar på den akutte krisen i Palestina eller for millioner av palestinske flyktninger i eksil.
Anerkjennelse av Palestina stopper ikke det skeive maktforholdet mellom okkupert og okkupant.
FN-delegasjonen fra Palestina ble nektet innreise til USA og fikk ikke delta fysisk på konferansen om en fredelig løsning. Trump-administrasjonen sørget nylig for USAs sjette veto i Sikkerhetsrådet mot en våpenhvile.
Fordi Palestina ble godkjent som observatørstat i FN i 2012, har Israels statsminister Benjamin Netanyahu nå en arrestordre på seg i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Den samme domstolen som president Donald Trump truer med sanksjoner. Men anerkjennelsen gir ikke palestinerne kontroll på egne grenser, økonomi eller maktbruk i egne områder. Palestinerne er okkupert, og det pågår et folkemord.
Å snakke om en tostatsløsning blir en distraksjon fra å diskutere plikten stater har for å stanse og straffe det pågående folkemordet.
Folkeretten må ligge til grunn
Ved å anerkjenne Palestina anerkjennes også palestinernes rett til selvbestemmelse. Palestinerne skal velge sine ledere og hvordan Gazastripen bygges opp, og gi flyktninger rett til retur. FNs medlemsland kan bidra til å avvikle Israels koloniale apartheidstrukturer ved å kreve en full stans av den militære okkupasjonen og blokaden og ved å holde Israel ansvarlig.
FN-domstolen sa i juli 2024 at okkupasjonen er ulovlig og må opphøre. En FN-resolusjon fra september 2024 ga okkupanten ett år på å trekke seg ut, og fristen er gått ut. I Norge krever fagbevegelsen og sivilsamfunnet deinvesteringer, våpenembargo og sanksjoner.
Kun ved å erkjenne hvor langt Israel er villig til å gå, kan det innføres tiltak for å stanse dem. Det haster for å redde palestinerne. Og håpet om en palestinsk stat.