Angrep på professor Glenn Diesens arbeidsgiver krysser en rød linje i debatten

I Norge har Kreml funnet en alliert i professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge, skrev mediekritiker og redaktør Anki Gerharden (t.h.) i sin spalte i Aftenposten. Jeg deler slett ikke Diesens verdensbilde, men plages av debattens form, svarer Stig S. Gezelius (t.v.), professor ved samme universitet. Foto: Privat/Nadia Norskott

Angrep på arbeidsgiver krysser en rød linje.

Striden omkring professor Glenn Diesen, partiet Fred og rettferdighet (FOR) og Ukraina-krigen er blitt en prøvestein for norsk debattkultur.

Jeg deler slett ikke Diesens verdensbilde, men plages av debattens form. I stedet for informativ kritikk fortoner den seg som en skole i hersketeknikk. Alvorligst er at selve ytringsfriheten trues.

Ledelsen ved Diesens (og min) arbeidsplass – Universitet i Sørøst-Norge – har vært oppfordret til å bruke arbeidsgivermakt mot Diesens ytringer. Slik maktbruk ville ha vært autoritært og antivitenskapelig: Kun argumenter kan bevise at noen tar feil.

Dette prinsippet begrunner den alminnelige ytringsfriheten etter Grunnloven: Feiloppfatninger bør komme frem i lyset slik at de kan underkastes fornuftig kritikk, som det står i «Ytringsfrihed bør finde Sted» (NOU 1999: 27, s. 19).

Angrep på Diesens arbeidsgiver krysser en rød linje i debatten.

I sin mediekritikkspalte i Aftenposten 21. mai skriver Anki Gerhardsen: «Spør henne [USNs rektor, min anm.] dette: Hva er forskjellen mellom akademisk frihet og akademisk uetterrettelighet?»

Tillat meg å svare. Akademisk frihet er en institusjon som sikrer forskerens rett til å gjøre sin plikt: å være tro mot sin faglige overbevisning uansett hvor upopulær den måtte være.

Akademisk uetterrettelighet er ingen institusjon, det er praksiser som fører til faglige feil, og slikt skal avdekkes gjennom kritikk. Det er det vi har offentlig debatt til.

Vitenskapelig uredelighet derimot, er å hevde noe man selv mener er usant. Det er en dødssynd i vitenskap. Derfor skal den akademiske friheten beskytte forskere mot at maktmennesker presser dem til å snakke eller tie i strid med egen overbevisning.