Ansvaret for å hindre forsøpling starter hos hver enkelt. Ikke alle tar det ansvaret.

Sofienberg gjenvinningsstasjon i Oslo. Foto: Jan T. Espedal

Ansvaret for å hindre forsøpling starter hos hver enkelt. Ikke alle tar det ansvaret.

Hvert år bruker min etat stadig mer tid og penger på å rydde søppel. Hvordan er det blitt sånn? Aftenpostens lesere skylder på «kommunens nye søppelavgift». Det blir etter min mening for enkelt.

Forsøpling har økt mye og lenge, også før vi innførte betaling for byggeavfall på gjenvinningsstasjonene i mars. Økningen hittil i år er noe lavere enn i fjor, og det meste av søppelet er avfall som ikke koster noe å levere. Jeg skjønner at det kom brått på for oslofolk å betale for å levere en type avfall. Det gjør det enkelt å peke på oss, men tallene sier noe annet.

Det kom nok brått på også for enkelte firmaer og «søppeltaxier» som kjører bort avfall mot betaling, men som hittil har levert avfallet som privatpersoner for å slippe utgiften selv. Nå må de betale hver gang, slik næringsdrivende alltid har skullet. Så ser jeg at det kan utfordre en forretningsmodell med påfallende lave priser for bortkjøring. Jeg vil minne disse aktørene på at dumping er ulovlig, og at vi anmelder dem vi kan.

Forsøpling i den utstrekningen vi ser nå, er et komplekst samfunnsproblem. Terskelen for å lempe avfallet sitt over på alle andre er blitt lavere. Hvis forsøpling i 2025 skyldes betaling hos oss, hva skyldtes økningen i 2024 og 2023? Det var kanskje ikke så enkelt likevel.

Ansvaret for å hindre forsøpling starter hos hver enkelt. Ikke alle tar det ansvaret. Det ser vi dessverre hver eneste dag.