Antidopingarbeid er et felles ansvar – langt utover treningssenterets speilvegger

Treningsbransjen bør i større grad innlemmes i folkehelsearbeidet, mener innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum, NTB

Det trengs politisk vilje og økonomisk støtte for å kunne skalere opp arntidopingarbeidet.

Treningsbransjen må ta ansvar for gutta, skrev førsteamanuensis Christina Gjestvang 27. april. Her får hun svar.

Vi skal være veldig glade for at unge mennesker velger å bruke tid på et treningssenter. Trening er medisin for vår fysiske og psykiske helse, og fellesskap og mestring på trening har stor verdi for mange.

Treningssentre skal være en trygg arena for alle som er på endorfinjakt, spesielt for de unge. Dette ansvaret tar bransjen på største alvor. Den har tatt grep for å gjøre arenaen trygg og sunn.

Samtidig er ansvaret for unges ve og vel et felles samfunnsanliggende, og det strekker seg langt utover treningssenterets fire vegger. Dagens kroppsideal formes i stor grad av sosiale medier og reklame – hvor urealistiske idealer florerer. Det er en umulig oppgave for treningsbransjen alene å skulle bære et så tungt samfunnsansvar uten aktiv støtte fra politisk hold og samfunnet for øvrig.

Treningssentre investerer betydelige ressurser i antidopingarbeid, og flere bruker millionbeløp hvert år. De hever kompetansen til sine ansatte gjennom obligatoriske kurs, har etablerte rutiner for oppfølging og jobber aktivt for å fremme et sunt kroppsideal.

Likevel står vi overfor en betydelig utfordring: Treningssentrene må i dag i stor grad finansiere antidopingarbeid selv, i motsetning til idrettslag som mottar offentlig støtte. I en bransje med tøff konkurranse og små marginer kan dette være en betydelig økonomisk barriere, spesielt for de mindre aktørene.

Det trengs politisk vilje og økonomisk støtte for å kunne skalere opp arbeidet, og Antidoping Norge bør få ressurser til å inkludere treningssentrene i sitt arbeid uten at det påfører sentrene for høye kostnader.

Treningsbransjen bør i større grad innlemmes i folkehelsearbeidet. Unge som trener, er avgjørende for en positiv utvikling av norsk folkehelse. Bransjen vil være en arena for sunne kroppsidealer og et sted som fremmer god psykisk og fysisk helse. Men arbeidet kan ikke gjøres alene. Vi trenger et politisk engasjement og en erkjennelse av at investering i ungdomshelse gjennom treningssentrene er en investering i fremtiden.