Åpner for å telefonavlytte familier ved mistanke om tvangsekteskap

To av Norges største partier vil utrede om politiet skal gis lov til å bruke kommunikasjonskontroll for å flere dømt for tvangsekteskap.

Et typisk scenario for politiet kan være: En jente frykter tvangsekteskap og kontakter politiet eller hjelpeapparatet. Men så får hun kalde føtter. På grunn av press fra eller lojalitet til foreldrene, trekker hun anklagene mot dem.

– Da står politiet igjen uten bevis, og da har de ikke noen sak. Vi ønsker å gi politiet muligheten til å etterforske og å stille dem som tvinger andre til å gifte seg, til ansvar, sier Mari Holm Lønseth.

Hun er nestleder i Høyres programkomité og andre nestleder i justiskomiteen.

Høyre mener mange går fri uten å bli dømt for å tvinge noen til å gifte seg mot sin vilje. Derfor foreslår partiet å få utredet bruk av kommunikasjonskontrollkommunikasjonskontrollKommunikasjonskontroll (KK) er hemmelig avlytting av telefonsamtale eller databasert kommunikasjon som politiet kan bruke under gitte forutsetninger. Politiet kan be om telefonavlytting eller romavlytting hvis den mistenkte handlingen kan medføre straff på ti år eller mer. Hvis strafferammen er lavere, kan politiet be om trafikkdata fra telefon- og nettselskaper, for eksempel informasjon om hvem siktede har vært i kontakt med. KK er regulert i straffeprosessloven kap 16A. som hemmelig telefonavlytting ved mistanke om tvangsekteskap. Forslaget skal diskuteres på partiets landsmøte om to uker.

– Jeg mener at dette kan føre til at flere blir dømt for å tvinge noen til å gifte seg mot sin vilje, sier Lønseth.

Forslaget får støtte fra Arbeiderpartiet.

Avslørende telefonsamtaler

Hemmelig telefonavlytting er strengt regulert. Å tillate det ved mistanke om tvangsekteskap vil kreve lovendringer: å heve strafferammen for tvangsekteskap til ti år eller å inkludere tvangsekteskap som et grunnlag for bruk av kommunikasjonskontroll.

Høyre ønsker å få utredet hvilken løsning som er best.

– Vi vet at de som organiserer tvangsekteskap, kan ringe andre i familien og fortelle at de planlegger, eller har gjennomført, ekteskapet. Det gir en mulighet for å sikre beviser, sier Lønseth.

Ap er enig

– Arbeiderpartiet ser også gode grunner til å få utredet bruken av kommunikasjonskontroll ved mistanke om tvangsekteskap, sier Hadia Tajik (Ap).

Hun er første nestleder i justiskomiteen. Tajik slår fast at mange slike saker ender opp med aldri å bli ført for retten.

– Grunnen til at de ikke orker å stå gjennom en hel etterforskning og rettssak, er jo at man har vokst opp med ikke å få lov til å ta en eneste viktig beslutning om livet sitt.

«Glipp» rammer dem mellom 16 og 18

Unge under 18 år har ikke lov til å kjøpe alkohol eller ta førerkort. Men de kan gifte seg. Det vil et lovutvalg ha en slutt på. Utvalget foreslår å forby ekteskap med alle barn, også barn mellom 16 og 18 år.

I rapporten til regjeringen skriver utvalget at det antar at også unge i denne alderen er sårbare for press fra familien. Og ikke modne nok til å se konsekvensene av å inngå et ekteskap.

Lønseth er enig i dette og flere av de andre forslagene.

– At det er et «hull» mellom 16 og 18 år fremstår her som en glipp fra lovgiver etter min mening, sier Lønseth.

Også Tajik har stor forståelse for forslaget om at forbud mot barneekteskap også skal inkludere dem mellom 16 og 18 år. Men hun ønsker ikke å si noe mer om dette eller de andre forslagene før regjeringen har konkludert.

Tajik sier at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av de neste månedene.

Lovutvalget konstaterer at dagens lov ikke beskytter barn godt nok.

Utvalget foreslår å gjøre det straffbart ikke bare å inngå ekteskap med et barn, men også å leve i et ekteskap. Fordi det i praksis innebærer at barnet må eller risikerer å måtte leve i en intim relasjon med en voksen.

Dessuten går utvalget inn for skjerpe straffen for foreldre og andre som tillater barn å inngå ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse. I dag risikerer de bare å bli dømt for medvirkning.