4 weeks ago
42
Vil flytte 6,6 milliarder:
Senterpartiet vil bruke milliarder på matmoms, fylkesveier og kommuner. De mener det vil bli vanskelig for Ap å forhandle mot dem.
Publisert 27.05.2025 07:35
For snart to uker siden la regjeringen frem sitt reviderte nasjonalbudsjett. I etterkant av fremleggelsen, varslet Senterpartiet «knallharde budsjettforhandlinger».
Mandag formiddag la de frem sine krav.
Sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan de komme frem til et budsjett som vil få flertall på Stortinget.
– Vi kjører noen tydelige prioriteringer som vi skal ha gjennomslag for. Arbeiderpartiet kommer til å merke at det er veldig mye vanskeligere å forhandle mot Senterpartiet enn å forhandle med.
Det sier Geir Pollestad til TV 2 i etterkant av fremleggelsen.
Vil flytte milliarder
De ønsker å sette 6,6 milliarder kroner til blant annet lavere matmoms, kommuner, samferdsel og jordbruk.
– Det vi går inn i forhandlingene med er et opplegg som ikke innebærer økt bruk av oljepenger og heller ikke økte skatter og avgifter, sier Pollestad til TV 2.
Da er det behov for å kutte i andre poster for at Sp sitt budsjett skal gå opp.
– Vi har gjort klare omprioriteringer på poster vi vil ta ned og som vi tror det er mulig å ta ned uten at det får konsekvenser for folk flest.
Vil ha et velferdsbudsjett
Finanspolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, forteller at de ønsker et budsjett som tar utfordringene mange kjenner på med økte kostnader seriøst.
– Derfor går vi inn i forhandlingene med et tydelig krav om gratis barnehage for alle barn, som vil bety flere tusenlapper igjen på slutten av måneden.
Unneland trekker frem at han ser frem til å forhandle med Sp og Ap for å få på plass et budsjett som utvider velferden i samfunnet.
– Er du enig i Sp sine prioriteringer til budsjettet?
– Det er spørsmål for forhandlingene.
Taus om kutt
Til tross for at forhandlingslederen i Senterpartiet holder kortene tett til brystet om hvor de vil kutte, er det en post han er villig til å fortelle om.
De mener nemlig at Norge ikke burde betale skogkreditter til EU-land. Han begrunner dette med at norsk skog binder karbon, og ikke er en utslippskilde.
– Det at man i et uklart system, for eksempel skal kjøpe såkalte skogskreditter fra andre land i Europa det er vi imot, og det alene utgjør tre milliarder kroner.
Dette er skogkreditt:
EU har vedtatt at skog og landareal skal øke opptaket av CO2 til 310 millioner tonn frem til 2030.
Norge sluttet seg, gjennom klimaavtalen med EU i 2019, til regelverket rundt arealbruk (LULUCF).
I 2023 la regjeringen frem en proposisjon på Stortinget som kan være en vei rundt.
Regjeringen ba om fullmakt til å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i land hvor skogen har tatt opp mer CO2 enn det er krav om.
Dermed skånes blant annet norsk skogbruk på kort sikt for å bli underlagt et regelverk som ellers kunne stoppe hogst.
Prislappen er på rundt tre milliarder.
Kilde: Energi og klima
Han tror det blir greit å skulle forhandle med de andre partiene om budsjettet.
– Jeg tror ikke vi har noen satsinger som er veldig problematiske for Ap og SV.
English (US) ·