«Arbeiderpartiets redskap i dette arbeidet er rosesaksa – ikke motorsag»

Sammen med dine kolleger i offentlig sektor gjør du en verdifull jobb for fellesskapet, hver eneste dag. Når politikerne likevel kappes om hvem som kan effektivisere mest i offentlig sektor, vil jeg forsikre deg om at Arbeiderpartiets redskap i dette arbeidet er rosesaksa – ikke motorsag.

I USA ser vi at Musk går løs på offentlig sektor med en totalt respektløs holdning til jobben som utføres og menneskene som jobber der. Og det i et land hvor en offentlig ansatt heter noe så vakkert som «public servant». Vi snakker altså om dyktige fagfolk som i mange tilfeller vier hele yrkeslivet sitt til fellesskapets tjeneste. Verdien av jobben offentlig ansatte gjør, ser ikke ut til å affisere aktiviteten til Doge. Norge bør på ingen måte la seg inspirere av dette skuet.

Fra min rolle som lokalpolitiker og ordfører i en kommune, og deretter stortingsrepresentant, har jeg hatt gleden av å jobbe med mange av disse dyktige fagfolka. Enten det er en jurist som jobber med utbyggingsavtaler, saksbehandlere som sørger for at innbyggere får glede av Husbanken, eller helsepersonell som jobber med å trygge Norge i møte pandemi og helsekriser. Jeg er imponert over evnen til å innovere, snu seg raskt rundt i kriser, og til å løse oppgaver med et blikk for rettssikkerhet og likeverd for innbyggerne.

Når jeg samtidig er tydelig på at offentlig sektor må reformeres, handler det om presset vi vil oppleve i arbeidsmarkedet de neste tiårene. Demografien i Norge snus på hodet, og det er egentlig en ganske dramatisk samfunnsendring som ligger foran oss. I 2020 var det om lag fire i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. I 2040 er det tre, og i 2060 er det helt nede i to. Hvis vi ser på demografiendringene som en fjelltopp, betyr det at vi bare er så vidt i gang med stigninga.

For Arbeiderpartiet er arbeidslinja en del av verdigrunnlaget der man yter etter evne og får etter behov. Vi har en klar målsetting om å inkludere flere i arbeidslivet, noe som vil bidra til å dempe presset på arbeidskraften. Men aldringen i befolkningen og den store økningen i aldersgruppen 67+, er likevel så kraftig at et høyere sysselsettingsmål og økt arbeidsdeltagelse ikke er nok.

Vi må rett og slett husholdere mye bedre med arbeidskraften, og være kritiske til hva vi bruker tida til folk på. Dette er først og fremst en pekefinger til oss politikere, som har vedtatt så mange krav og reguleringer som det er vanskelig å levere på i praksis. Omstilling av offentlig sektor bør skje i tre spor: Vi må redusere styringstrykket i kommunene, og sette førstelinja i stand til å løse oppgavene effektivt og innovativt. Vi må forbedre samhandlingen med næringslivet, og forenkle kravene vi stiller til rapportering og kontroll. Bedriftene må få bruke mest mulig tid på verdiskapning. Til slutt må vi sørge for et effektivt statlig byråkrati.

Gjennom de siste 30 årene har vi hatt en helt stabil fordeling mellom offentlig og privat sektor, der om lag 30 prosent jobber i offentlig sektor og 70 prosent jobber i privat sektor. Utfordringen fremover blir å forsvare denne balansen i en virkelighet der stadig flere vil trenge tjenester i eldreomsorgen. Da er det en politisk oppgave å prioritere hva som er viktigst, og hva som kan legges bort. Det er en oppgave vi skal gjøre i tillitsfullt samarbeid med ansatte i offentlig sektor. Da er rosesaks et mye bedre verktøy enn motorsag.

Tuva Moflag,

stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

og leder av Finanskomiteen