Arbeidsfradrag for unge er et verdifullt, men krevende eksperiment

Arbeidsfradrag for unge er et verdifullt, men krevende eksperiment, skriver innleggsforfatterne. Foto: Berg-Jacobsen Jon-Are, Aftenposten

Arbeidsfradrag for unge kan gi viktig kunnskap, men krever et grundig forsøk. Uten godt design risikerer vi å trekke feil konklusjoner.

Debattinnlegget er skrevet av forskergruppen som har utredet forsøksordningen på oppdrag fra Finansdepartementet. Navnene listes opp under artikkelen.

Forslaget om en forskningsbasert utprøving av arbeidsfradrag for unge skaper debatt. I en kronikk i Aftenposten 30. juni skriver stipendiat Catharina Stoltenberg og førsteamanuensis Mats Stensrud om betydningen av å ha et gjennomtenkt forskningsdesign.

Spesielt er de opptatt av problemer med «interferens»: at tiltak rettet mot én person også kan påvirke andre. De kritiserer oss for ikke å omtale dette i utredningen av forsøket.

De har rett i at vi ikke bruker ordet «interferens», men vi omtaler flere utfordringer av denne typen i avsnitt 7.4 og har dette med i diskusjonen om utforming av forsøk. Når det er sagt, utredningen er ikke altomfattende, og vi jobber nå med konkret utforming av et eventuelt forsøk. Innspill og forslag er derfor svært velkomne!

Effekt

Eksempelet de bruker, er effekten av nye joggesko på sjansen for å havne på seierspallen i et løp. Bedre sko øker vinnersjansene, og siden seierspallen kun har tre plasser, reduseres derfor samtidig vinnersjansene for dem som bruker «vanlige» sko. Om alle får bruke de nye skoene, er derimot effekten borte – konkurransen blir omtrent som før.

Seierspallen er en metafor for arbeidsmarkedet. Det er et svært spesielt arbeidsmarked, siden det kun finnes et fast antall «jobber»: gull, sølv og bronse.

De fleste økonomer er enige om at ideen om at økonomien har et fast antall jobber, er en feilslutning. Så vanlig er den at den har fått et eget navn: «The lump of labor fallacy».

I stedet er det slik at sysselsettingen er et resultat av både tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Forsøket med arbeidsfradrag er innrettet for å få ny og viktig kunnskap om tilbudssiden i arbeidsmarkedet.

Konstant

Effekten av et arbeidsfradrag på faktisk sysselsetting vil også avhenge av etterspørselen. Eksempelet med seierspallen bygger på at etterspørselen er fullstendig upåvirket: Antallet jobber er konstant.

I et slikt «arbeidsmarked» blir det sånn at alle som får seg en jobb, gjør det på bekostning av noen andre. Selv om dette på lang sikt neppe er en god beskrivelse av arbeidsmarkedet, kan det være noe fortrengningseffekter på kort sikt. Disse kan, som argumentert for av Stoltenberg og Stensrud, gjøre at vi – i prinsippet – overvurderer effekten av et arbeidsfradrag, også på lang sikt.

I praksis er derimot denne feilkilden svært liten. Andelen som mottar fradraget, er «bare» 8 prosent, og i den grad de «stjeler» jobbene fra ikke-mottagerne, påvirker dette sysselsettingen i denne gruppen svært lite fordi den er så stor.

Hva er det som måles?

Vi er likevel helt enige med Stoltenberg og Stensrud i at vi må vite hva vi måler. Et forsøk vil gi gode svar på hvordan arbeidstilbudet påvirkes, noe som har stor verdi for politikkutforming. Siden samlet sysselsetting er resultat av et samspill mellom tilbud og etterspørsel, vil virkningene i stort kunne være noe annerledes.

I en situasjon med forventet mangel på arbeidskraft tror vi like fullt man kan legge til grunn at et eventuelt økt arbeidstilbud også vil gi mer eller mindre tilsvarende økt sysselsetting.

Innlegget er signert Simon Bensnes, Frischsenteret, Øystein Hernæs, Frischsenteret, Morten Håvarstein, Norwegian Fiscal Studies ved Økonomisk Institutt UiO, og University of Chicago, Simen Markussen, Frischsenteret, Magne Mogstad, Norwegian Fiscal Studies ved Økonomisk Institutt UiO, og University of Chicago, Ragnhild Schreiner, Norwegian Fiscal Studies ved Økonomisk Institutt UiO, Oddbjørn Raaum, Frischsenteret.