Arfan Bhatti var ikke i Oslo terror-natten. Men politiet mener han var hjernen bak angrepet.

Påtalemyndigheten mener at Arfan Bhatti var hovedmannen bak masseskytingen i Oslo sentrum og bidro til å skaffe våpen til Zaniar Matapour. Bhatti risikerer 30 års fengsel.

To personer ble drept og flere skadet i angrepet mot London pub og Per på hjørnet natt til 25. juni 2022. Foto: Hans O. Torgersen

Natt til lørdag 25. juni 2022 drepte Zaniar Matapour to personer og skadet flere i Oslo sentrum. Han ble i fjor dømt til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år for terrorangrepet.

I september 2022 ble Arfan Bhatti pågrepet av pakistansk politi. Dette bildet ble tatt i forbindelse med et rettsmøte i Islamabad i 2023. Foto: Aftenposten

Men rettsoppgjøret etter terrornatten er ikke over. Tirsdag starter et nytt kapittel der politiet vil prøve å få dømt den de mener er hjernen bak angrepet.

Arfan Bhatti (48) oppholdt seg i Pakistan da masseskytingen fant sted. Pakistansk politi pågrep ham etter at norsk politi siktet ham i saken. I mai i fjor hentet norske myndigheter ham tilbake til Norge, og senere ble han tiltalt for terrormedvirkning. 48-åringen sitter fremdeles i varetekt. Han har sittet bak lås og slå i nesten tre år.

Ifølge tiltalen planla Bhatti terrorhandlingen sammen med Matapour. Han skal ha gitt Matapour bistand og støtte i forberedelsene.

I dette privatflyet ble Arfan Bhatti hentet fra Pakistan til Norge i fjor vår. Foto: Cornelius Poppe, NTB

Bhatti er i tillegg tiltalt for å foreslå terrorhandlinger mot den norske ambassaden i Islamabad og mot familien til Jens Stoltenberg.

48-åringen har hele tiden avvist anklagene og nekter straffskyld.

Det er ingen tvil om at Bhatti og Matapour var nære venner. De hadde en nokså omfattende meldingstråd på applikasjonen Whatsapp i månedene før Bhatti reiste til Pakistan i juni 2022.

Arfan Bhatti holder appell under en demonstrasjon utenfor Stortinget en januardag i 2012. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

De handlet om hverdagslige ting og barna deres, og de to ga hverandre råd og hjelp til daglige utfordringer. Etter hvert hadde en del av meldingene også
religiøst innhold, der det gjerne var Bhatti som delte religiøse tekster. Dette kommer frem i dommen mot Matapour.

Hvem er «Shaheen47»?

I rettssaken mot Matapour kom det frem at «Shaheen47» har hatt en betydelig rolle i saken.

«Shaheen47» er et profilnavn på krypterte meldingstjenester som politiet mener Bhatti står bak. Denne profilen hadde kontakt med en «representant i IS», men personen bak profilen var ikke egentlig et IS-medlem. I realiteten var det en agent i E-tjenesten som «Shaheen47» hadde kontakt med.

Det var «Shaheen47» som oversendte bilde av Matapours pass og lydfilen til E-agenten der Matapour lover troskap til IS-lederen.

Samir Alnahhal er en av de fornærmede som skal forklare seg i saken mot Arfan Bhatti. Han ble truffet av skudd løsnet av Zaniar Matapour natt til 25. juni 2022. Foto: Lise Åserud, NTB

Derfor må retten ta stilling til hvem som står bak «Shaheen47». Påtalemyndigheten mener at informasjon som profilen har delt med agenten, gir en klar indikasjon på at Bhatti er «Shaheen47».

«Shaheen47» skrev for eksempel at hans flyreise tilbake til Norge var endret til slutten av august. Politiet har funnet ut at returbilletten hans for 15. juli ble endret til 23. august. I dommen fra i fjor heter det at retten er enig i denne identifiseringen av «Shaheen47».

Bestevenner?

Dagen etter angrepet skrev «Shaheen47» til E-tjenestens agent at han hadde kjent Matapour i mange år. Han skrev at politiet ikke ville greie å etablere noen forbindelse mellom ham og Matapour, bortsett fra at Matapour var hans beste venn, noe som allerede var omtalt i mediene.

Ifølge påtalemyndigheten var Arfan Bhatti (til venstre) hovedmannen bak terrorangrepet i 2022 som ble utført av Zaniar Matapour.

Statsadvokat Sturla Henriksbø er en av aktorene i saken. Han mener det kan bevises at «Shaheen47» og Bhatti er samme person.

– I saken mot Matapour la tingretten til grunn på bakgrunn av de samlede bevisene at det var Bhatti som chattet med E-tjenestens agent. Dette mener vi også å kunne bevise i den kommende saken mot Bhatti. Vi kommer til å legge opp et bredt bevisbilde, både fra innholdet i chattene og tekniske bevis som knytter Bhatti til saken, sier Henriksbø.

Statsadvokat Sturla Henriksbø og statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås er aktorer i rettssaken mot Arfan Bhatti. Saken starter i Oslo tingrett tirsdag 2. september. Foto: Fredrik Varfjell,/ NTB

Aktor: Bhatti var hovedmannen

Bhattis forsvarere har begjært bevisavskjæringbevisavskjæringBevisavskjæring er et prinsipp i norsk rett der retten kan nekte å la ulovlig eller kritikkverdig ervervede bevis bli ført i en sak, til tross for utgangspunktet om fri bevisførsel. av chattene mellom E-tjenestens agent og "Shaheen47".

– Forsvarerne har anført at om man legger til grunn at det var Bhatti som chattet så ble han lurt til å inkriminere seg selv for myndighetene, sier Henriksbø.

Det har forsvarerne ikke fått gehør for hos Oslo tingrett, som har tillatt chattene ført som bevis. Tingretten har lagt til grunn at bevisene var lovlig innhentet.

Påtalemyndigheten mener også at Bhatti var hovedmannen i saken som støttet og bisto Matapour til å gjennomføre terrorangrepet.

– Måten «Shaheen47» selv omtaler angrepet i chattene med E-tjenesten er etter vårt syn en klar indikasjon på at Bhatti var hovedmannen, sier Henriksbø.

48-åringen risikerer 30 års forvaring. Hittil er det bare Matapour som har fått så streng straff i Norge.

Elden: Ingen overraskelse

Advokat John Christian Elden er Bhattis forsvarer. Elden sier at Bhatti avga forklaring til pakistansk politi etter anmodning fra norske myndigheter rett etter at han ble arrestert høsten 2022, og har ikke endret forklaring siden da.

– Bhatti har ikke forklart seg ytterligere etter at han ble sendt til Norge, og det er derfor ikke grunn for meg til å gå inn i sakens faktum før rettssaken. Bhatti ønsker at bevisførselen finner sted i retten og ikke i mediene på forhånd, sier Elden.

– Hva er din kommentar til at Bhatti blir ansett som hovedpersonen?

– Hva påtalemyndigheten mener de kan bevise, er normalt tiltalebeslutningen. Det er ingen overraskelse, og vi ser frem til å få disse bevisene frem i lyset, da de etter vår oppfatning tilsier at han skal frifinnes, svarer Elden.

Advokat John Chrstian Elden har vært Arfan Bhattis forsvarer siden 1993. Her er de sammen i en rettssal i Oslo tingrett våren 2008. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Når det gjelder chat-meldinger som ble sendt til E-tjenestens agent, sier Elden at «han og hans team gjerne vil ha frem E-tjenestens såkalte bevis i retten».

– Det må skje ved at den personen som har vært i dialogen, føres for retten. Det hjelper ikke at det legges frem av sjefen til sjefen hans, som hverken kan bekrefte ektheten eller helheten i kommunikasjonen. Dette har E-tjenesten og påtalemyndigheten nektet å gjøre. Det er uholdbart etter menneskerettighetene slik vi ser det.