At en samtykkelov vil redusere antall voldtekter, er høyst usikkert

Ifølge justisminister Astri Aas-Hansen (bildet) skal loven «tydelig markere samfunnets holdning», skriver artikkelforfatterne. Foto: Olav Olsen

Sveriges erfaring med samtykkelov tilsier at den ikke vil virke avskrekkende.

Et uttalt mål med den foreslåtte samtykkeloven er at det skal bli færre voldtekter, blant annet gjennom holdningsendring. Vår forskning viser at holdningseffektene av loven i seg selv er høyst usikre. Ønsker regjeringen å endre folks seksuelle holdninger, vil det kreve bredere informasjonstiltak.

Sverige kan gi en pekepinn

En samtykkelov kan tenkes å redusere antall voldtekter på flere måter:

• Den kan virke sikrende (gi flere fengslinger).
• Den kan virke avskrekkende (øke risikoen for å bli dømt).
• Og den kan virke holdningsendrende (påvirke hva vi forstår som rett og galt).

Sveriges innføring av samtykkelov i 2018 kan gi en pekepinn på de to første. Loven har trolig ført til flere anmeldelser, tiltaler og domfellelser for voldtekt. Etter at loven kom, har det vært rundt 300 domfellelser pr. år mot 150 i årene før.

Likevel – med 6239 anmeldelser i 2023 – er risikoen for å bli tatt fortsatt liten. Sveriges erfaring tilsier altså ikke at en samtykkelov vil virke betydelig mer sikrende og avskrekkende.

Regjeringen har i stedet satt sin lit til at samtykkeloven vil føre til holdningsendring om voldtekt. Ifølge justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) skal loven «tydelig markere samfunnets holdning». SV-leder Kirsti Bergstø har uttalt at «vi vet at lovverk påvirker holdninger».

Lovforslaget sier at det «er grunn til å tro at endringene kan bidra til økt bevissthet i befolkningen», og at de «forhåpentlig vil virke forebyggende».

Tanken er at loven sender signaler om hva som er akseptabel oppførsel og endrer holdninger og seksuell adferd. Slik skal loven virke uten å brukes: Antall voldtekter vil gå ned uten flere domfellelser.

Unge har et mer nyansert syn

Forskningen gir imidlertid lite grunn til å tro at en lovendring alene vil føre til slike holdningsendringer. I en ny studie undersøker vi folks holdninger til samtykke – og om en samtykkelov kan virke holdningsendrende. Vi ser på holdninger til om man bør be om eksplisitt samtykke før sex og om et gråsonescenario bør sees på som voldtekt.

Vi finner at unge har et mer nyansert syn på samtykke enn eldre. Unge sier i større grad at gråsonescenarioet bør vurderes som voldtekt, men de mener i mindre grad at man bør be om eksplisitt samtykke.

Muligens er unge mer sensitive for tydelige uttrykk for «nei», men mener at et «ja» kan komme til uttrykk på andre måter enn rent eksplisitt.

Vi finner derimot ikke støtte for at den nye samtykkeloven i seg selv gjør folk mer positive til samtykke. For å undersøke dette ga vi en tilfeldig halvpart av respondentene informasjon om den foreslåtte samtykkeloven – resten fikk ikke denne informasjonen.

Motsatt av det vi forventet, gjorde denne informasjonen folk litt mer skeptiske til at man bør be om eksplisitt samtykke før sex. Det tyder på en mulig «backlash» effekt (tilbakeslag). På gråsonescenarioet hadde informasjonen ingen effekt.

Regjeringen må tenke bredere

Vår undersøkelse utelukker ikke at en faktisk innføring av en samtykkelov kan endre holdninger, men andre studier gir ikke grunn til å tro at dette vil skje. Forskning på lovendring om prostitusjon, homofilt ekteskap og vold mot kvinner viser i stedet at holdningsendring avhenger av hvordan loven er formidlet, eller er begrenset til dem som står nær problematikken.

Det er også uklart om den svenske samtykkeloven har endret holdninger og redusert antall voldtekter. Svenske kvinners uro for å bli voldtatt er omtrent den samme som før loven ble vedtatt. Det samme gjelder opplevelsen av seksuelle krenkelser med tvang eller utnyttelse.

Myndighetene konkluderer med at «utviklingen i seksualforbrytelser er vanskelig å vurdere». At en samtykkelov alene vil redusere antall voldtekter ved å virke holdningsendrende, er altså høyst usikkert.

Vil regjeringen endre holdninger, må den tenke bredere. Seksualundervisningen er et sted å starte. Halvparten av unge oppgir at seksuell grensesetting ikke har vært tema i skolen. NOU-en (Norges offentlige utredninger) om voldtekt sier at seksualundervisningen er høyst variabel og mener den bør styrkes.

Å endre loven er enkelt. Å endre holdninger til voldtekt er mye vanskeligere. Dette bør regjeringens tiltak mot voldtekt reflektere.