Atomvåpen-rapport: – Langt større risiko

Atomnedrustningens tid er forbi og verdens kjernevåpenmakter øker sine lagre, ifølge årsrapporten til det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.

Moderniseringen av verdens atomvåpenarsenaler, parallelt med at atommakter trekker seg fra kontrollavtaler, legger til rette for et nytt våpenkappløp, advarer Sipri i rapporten, som ble publisert mandag.

Instituttet anslår at det var 12.241 atomstridshoder i verden i januar, og at 9614 av disse var i militære lagre og potensielt klare til bruk. Rundt 2100 av dem er i høy beredskap for bruk med ballistiske raketter, og nesten alle disse tilhører USA eller Russland, skriver instituttet i årsrapporten.

– Skjerpet retorikk

Sipri sier økt spenning internasjonalt har ført til at de ni atomvåpenmaktene – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel – planlegger å øke sine lagre.

– Epoken med nedgang i antall atomvåpen i verden – som har vart siden den kalde krigen var over – går mot en slutt. I stedet ser vi en tydelig trend i retning av voksende atomvåpenarsenaler, skjerpet atomretorikk og at land trekker seg fra våpenkontrollavtaler, sier Sipri-analytiker Hans M. Kristensen.

Instituttet sier at Russland og USA – som til sammen står for rundt 90 prosent av alle kjernekraftvåpen i verden – har beholdt antall atomstridshoder som kan brukes, relativt stabilt i 2024. Samtidig har begge land innført omfattende moderniseringsprogrammer som kan øke arsenalene i fremtiden.

Flere kan utvikle

Med rundt 100 nye atomstridshoder siden 2023 er det Kina som øker sitt arsenal raskest. Innen tiåret er omme, kan landet i potensielt ha like mange interkontinentale raketter som Russland eller USA.

Ifølge Sipris anslag har Russland og USA henholdsvis 5459 og 5177 atomstridshoder, mens Kina har rundt 600. Antall utplasserte stridshoder er betydelig lavere og er på 3912 til sammen: USA har 1770, Russland 1718, Frankrike 280, Storbritannia 120 og Kina 24.

Det er også en viss fare for, advarer Sipri, at flere stater som ikke har atomvåpen i dag, ønsker å utvikle atomvåpen. 

Videre advarer peker de på flere land også åpner for avtaler rundt deling av atomvåpen, slik som at Russland og Belarus har hevdet at russiske atomvåpen nå er utplassert på belarusisk jord samt at flere europeiske stater har signalisert at de villige til å utplassere amerikanske atomvåpen i sine land.

Frykter atomkonflikt

– Vi er inne i et stort skifte, som har pågått siden like før pandemien, sier Sipri-direktør Dan Smith til TV-kanal Al Jazeera.

– Det er ikke bare små biter her og der. Alle beveger seg i retning å oppgradere, inkludert den nye atomvåpenmakten Nord-Korea, og de relativt nye maktene Pakistan og India, som ble atomvåpenmakter på 90-tallet. 

Det underbygger hva han sier i Sipris pressemelding, hvor han peker på at det er flere årsaker til at faren har økt for bruk av atomvåpen, og at den trolig vil øke ytterligere i fremtiden. 

– Tegnene tyder på at et nytt våpenkappløp er i ferd med å bryte ut, og at dette fører med seg langt større risiko og usikkerhet enn det forrige, advarer Smith.

KI-risiko

Ifølge Sipri er det blant annet fordi ny den raske utviklingen og innføringen av ny teknologi – inkludert innen kunstig intelligens, romkapabiliteter, missilforsvar og kvanteteknologi – radikalt redefinerer aktørers atomkapabiliteter, avskrekking og forsvar. Det fører igjen til flere mulige kilder til ustabilitet, skriver instituttet.

Kunstig intelligens og andre teknologier som gjør det kjappere å ta avgjørelser i kriser, vil føre til en høyere risiko for at en atomkonflikt bryter ut som følge av feilkommunikasjon, misforståelser eller et teknisk uhell. 

Ingen vinnere

Sipri-direktør Smith sier til Al Jazeera at forsøkene på å begrense og fjerne atomvåpen fra verden, springer ut av argumentet om at ingen kan vinne en atomkrig. 

Han sier at «80 år inn i atomæraen, gir det fremdeles ingen mening å starte en atomkrig under noen som helst omstendigheter». 

I midten av juni valgte Israel å angripe Iran og landets atomprogram, som Israel hevder at nå utgjør en eksistensiell trussel mot den jødiske staten. 

Iran har per i dag ikke atomvåpen, men Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sa dagen før det israelske angrepet, at Iran nå har mer høyanriket uran enn de trenger til fredelige formål. Dette benekter Iran selv. 

Tror Israel kan ta i bruk

Mandag varsler Iran at de forbereder et lovforslag om å trekke landet ut av ikkespredningsavtalen (NPT-avtalen), men hevder at de fremdeles er motstandere av å utvikle masseødeleggelsesvåpen.

Skulle Israel faktisk føle en stor eksistensiell trussel, mener Smith ifølge Al Jazeera at det kan føre til atomvåpenbruk. 

– Jeg er ganske sikker på at Israel ville brukt atomvåpen om det var en alvorlig eksistensiell trussel. Men de ville ikke oppnådd noe. Det ville ikke ha reddet Israel å gjøre det; i beste fall ville det i bunn og grunn ha vært hevn.