Autisme og skjerm: Åpenhet om faglig usikkerhet er ikke uansvarlig

Videoer og apper utvikles i et marked med intens konkurranse, hvor evnen til å tiltrekke seg og holde på brukernes oppmerksomhet betyr alt. Teknikker for å oppnå dette testes og forbedres med større budsjetter enn autismeforskere kan drømme om, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Åpenhet om faglig usikkerhet er ikke uansvarlig.

En nyhetssak om skjermbruk og spørsmål om sammenhenger med autisme har ført til debatt. Med henvisning til tvillingstudier som viser høy arvbarhet, har Åste Mjelve Hagen og Tamara Kalandadze kritisert min kollega Einar Tryti for å åpne for at påvirkning fra tidlig skjermbruk er mulig. Kritikken er ikke faglig velbegrunnet, selv om autisme utvilsomt i stor grad er genetisk betinget og ikke en sosial konstruksjon.

Komplekse samspill mellom genetikk og miljø

Tvillingstudier viser hvor stor andel av forskjeller mellom folk som kan knyttes til genetisk ulikhet, men denne andelen trenger ikke være stabil. Økning av forskjeller i miljøet som påvirker utviklingen av et trekk, vil gjøre at genetiske forskjeller forklarer en mindre andel av forskjellene mellom folk.

Funn av høy arvbarhet i tidligere studier kan ikke utelukke at senere innføring av forskjeller i skjermbruk kan bidra til forskjeller i autisme. All utvikling, også av autisme, skjer gjennom komplekse samspill mellom genetikk og miljø.

Spedbarn har en tendens til å orientere seg mot ansikter og stemmer og rette oppmerksomheten mot dem. Dette ser ut til å være redusert i spedbarn i risiko for å utvikle autisme. De har også større vansker enn andre spedbarn med å frigjøre oppmerksomheten fra noe den er rettet mot. Disse forskjellene kan være en del av utviklingen av autisme.

Sammenhengen er mulig nok

Videoer og apper utvikles i et marked med intens konkurranse, hvor evnen til å tiltrekke seg og holde på brukernes oppmerksomhet betyr alt. Teknikker for å oppnå dette testes og forbedres med større budsjetter enn autismeforskere kan drømme om.

Vi har ennå ingen forskning som kan fortelle oss om disse egenskapene ved stimuli på smarttelefoner bidrar forsterkende i utviklingen av autisme hos barn som både er genetisk disponert og bruker mye smarttelefon.

Sammenhengen er likevel mulig nok til at spørsmålet bør tas på alvor. Mer enn det vet vi fagfolk foreløpig ikke. Åpenhet om faglig usikkerhet er ikke uansvarlig.