Av og til føles verden urett­ferdig.

Begrunnelsen for å stenge fisket langs Agder og Rogalandskysten var at en kunne risikere å fiske på små og sårbare bestander som var hjemmehørende i mindre vassdrag i Agder, Rogaland og Vestland.

Dette var en politisk bestilling som senere ble en anbefaling fra VRL (Vitenskapelig råd for lakseforvaltning). De fleste av de små og sårbare bestandene som kunne beskattes via fiske med kilenot, kunne fiskes på i ca 3 mnd i de elvene de skulle opp og gyte i.

Alle husker året 2024 der det ble ropt varsko da elvefiskerne fikk svært dårlige fangster ved fiskesesongens begynnelse. Rundt St. Hans-tider ble det innført enda flere begrensninger hos de få sjø-laksefiskerne som er igjen og fiske med stang ble sågar stengt langs kysten. Det ble også innført betydelige reguleringer og innskrenkninger i vassdragene våre og kjente lakseelver som Gaula og Orkla ble stengt. Etter hvert kom det frem at innsiget av laks til norskekysten var betydelig forsinket og det ble åpnet opp for utvidet fiske i de fleste elvene. Forbudet mot å dorge etter laks i sjø ble imidlertid opprettholdt ut året.

Nå har VRL på ny lagt frem en rapport der en beskriver status knyttet til villaksbestanden. Rapporten konkluderer i grove trekk slik: , 2024 ble nok et historisk dårlig år for norsk villaks, med rekordlav mengde laks, bunnivå for høstbart overskudd og laksefangster under tidligere lavmål.

Måten VRL kvantifiserer tilstanden på villaksbestanden, er knyttet til innsig av laks til norskekysten - samt gytebestandsmål for de enkelte elvene. Måten en beregner innsiget på, er basert på fangstene fra elv og sjø. Så legges fangstene fra sjølaksefisket til. Rapporten fastslår også i år at innsiget er betydelig mindre enn tidlig på 1980 tallet. Da ble det fisket med drivgarn, krokgarn og kilenot langs hele kysten og uttaket av laks var på et helt annet nivå.

Drivgarnsfiske ble forbudt i 1989 og resten av sjølaksefisket er siden blitt sterkt begrenset - til nå mer eller mindre utradert langs hele kysten. Beskatningen av villaks tidlig på 80-tallet, utgjorde godt 80 prosent i sjø og ca 20 prosent i elv. La oss si at det i dag fiskes ca 5 – 10 prosent av de fangstene som ble tatt i sjø tidlig på 1980-tallet – ja da sier det seg selv at måten en måler innsigtallene på må bli stor grad av antakelser.

Når så elvene i 2024 ble stengt og sterkt begrenset, ja da sier også det seg selv at fangstene fra dette fisket synker betraktelig. Konklusjonen er altså at innsigstallet er på et historisk lavt nivå – noe som etter mitt syn er helt naturlig.

Jeg ønsker å ta utgangspunkt i Bjerkreimsvassdraget som jeg kjenner best. Vassdraget er et av de beste laksevassdrag i Norge, er godt overvåket med videokamera i begge laksetrappene og godt forvaltet av grunneierlaget. Derfor kan en med stor grad av sikkerhet fastslå antall laks som går opp i vassdraget, kjønn, størrelse m.m. Gytebestandsmålet for dette vassdraget er på 4319 kg hunnlaks. Tidlig på 1980-tallet og utover ble store deler av vassdraget sett på som laksetomt inntil det midt på

1990-tallet ble startet kalkingsprosjekt og overvåkning og vassdraget. Dette har heldigvis gitt gode resultater og det har tatt seg opp til dagens gode nivå.

Snittet som er registrert i videoovervåkningen fra 2016 til 2022 er på snaut 12.000 kg oppgang av hunlaks. Dette ligger godt over gytebestandsmålet som er fastsatt for vassdraget. Oppgangstallet av all fisk for 2024 er på 10.090 laks mot 10.024 i 2023.

Jeg som sjølaksefisker ser også bekymringsfulle trekk knyttet til deler av villaksbestanden. Dette først og fremst knyttet til stor dødelighet av smolt (laks unger) som utvandrer fra elvene i mai. Spørsmålet som imidlertid reiser seg hos meg - er virkelig tilstanden så dramatisk dårlig som den er beskrevet i 2024 og nå i 2025 ? – og hva bygger en i så fall dette på ? Er det slik med laksebestanden som med sild og makrell, at bestandene varierer sterkt i perioder?

Som nevnt innledningsvis - utløper forvaltningsperioden vi er i nå – i 2025. Forvaltningsmyndighetene skal da på nytt sette opp rammer for en ny periode (5 år). Når det er skapt et inntrykk av at villaksen holder på å bli utryddet og at bestanden er på et lavmål, ja da sier det seg selv at det blir enkelt å overbevise politikerne om at sjølaksefisket må holdes stengt også kommende periode. Da trenger en ikke argumentasjonen lenger om at det er fare for at en beskatter små og sårbare bestander via fiske i sjø – det er selvsagt nok med at villaksen er i ferd med å bli utryddet og da er høsting av laks i sjø uaktuelt.

Da har igjen elvefiskerne som har store ressurser og betydelige politikerkontakter - og dyktige byråkrater som hegner om dette fisket - vunnet frem. Jeg ser jo også at det å appellere til ca 90.000 elvefiskere gir større uttelling ved valg enn å «lifle» med noen få hundre sjølaksefiskere. Av og til føles verden urettferdig.