Bane Nor bekrefter: Pågikk kvikkleire-arbeid i området

Bane Nors entreprenører utførte i helgen arbeid for å stabilisere kvikkleiren i området hvor det lørdag morgen gikk skred i Levanger.

– Vi jobbet på det området i helgen. Jeg kjenner ikke til hvilke firmaer og hvem som var der, men vi som byggherre hadde folk der.

Det sier pressevakt i Bane Nor, Gunnar Børseth, til NRK.

– Jeg vet vi hadde en borerigg der i helga, sier han videre.

Lørdag ettermiddag har politiet og hovedredningssentralen avsluttet redningsaksjonen, og søker nå etter en antatt omkommet dansk arbeider. De pårørende er varslet.

Konsernsjef i Bane Nor, Jon- Erik Lunøe, understreker at det foreløpig er for tidlig å si noe om arbeidet kan ha skyld i ulykken.

– Statens havarikommisjon, Statens jernbanetilsyn og vår egen analyseenhet vil undersøke dette grundig, sier han lørdag kveld.

Omtalt som risikoelement

I arbeidet med å tilrettelegge for flere togavganger i Trøndelag, har Bane Nor iverksatt kapasitetsøkende tiltak på Trønderbanen.

Arbeidet er ikke en del av prosjektet med å elektrifisere Trønder- og Meråkerbanen.

Ett av tiltakene for å øke kapasiteten til to tog i timen er etablering av et nytt kryssingsspor på cirka 900 meter ved Nesvatnet, like sør for Ronglan stasjon. Sporet skal ligge parallelt med eksisterende jernbanelinje på strekningen.

I en planbeskrivelse fra 2023, utarbeidet av NIRAS Norge og Asplan Viak AS, kommer det frem at det ble påvist kvikkleire i flere prøver.

«Statens vegvesens kvikkleirekartlegging viser et større antall kvikkleiresoner i umiddelbar nærhet til planlagte tiltak», heter det i rapporten.

Kvikkleireskred og/eller masseutglidning ble identifisert som en av flere mulige uønskede hendelser.

Ras tidligere

Da E6 ble bygd ut på strekningen i 2018, var det særlig langs Nesvatnet mange restriksjoner grunnet kvikkleire, forteller byggeleder for Statens vegvesen, Gunleik Hoffmann.

– Hva tenkte du da du så at det var gått et skred i akkurat det området?

– Jeg tenkte vel at Bane Nor, eller de som har valgt å legge et krysningsspor der, har valgt et vanskelig sted. Jeg tenker det ikke er så vanskelig å få til et skred der, hvis en ikke gjør ting rett, sier Hoffmann.

Skredhendelsen er ifølge flere NRK har snakket med ikke den første som har skjedd i området. Den 5. mai 1900 skal tre personer ha omkommet da leirmasser løsnet i Grubbåsen, noen kilometer sør for Nesvatnet. Hendelsen er blant annet omtalt av lokalhistoriker Hans Olav Løkken.

Ifølge Hoffmann skal det også ha vært et større ras noe sør for lørdagens hendelse.

– Hva tenker du om at det blir besluttet å legge krysningsspor i dette området?

– Jeg vet ikke hva som er grunnen til at det skal ligge der. Det kan være noe med logistikk og møtende tog, slik at det er gunstig å ha det der, men jeg ville tenkt meg om flere ganger, sier han.

Asplan Viak AS, som sammen med Niras Norge utarbeidet planbeskrivelsen, har ikke ønsket å uttale seg om saken. Niras har ikke besvart NRKs henvendelse.

Arbeid pågikk

Som forslag til risikoreduserende tiltak for å redusere faren fra gult til grønt nivå for kvikkleireskred og/eller masseutglidning, ble lokalstabiliserende tiltak anbefalt.

Dette arbeidet, som ifølge Bane Nor ansees som en «stor jobb», pågikk i helgen, og innebar grunnstabilisering med bruk av kalksementpeler. Dette før de nye jernbanesporene kunne bygges.

– Da får du søyler i bakken som stabiliserer bakken, sier Gunnar Børseth om tiltaket.

Bane Nor signerte i mai i år kontrakt med entreprenør, som siden tidlig i sommer har arbeidet med prosjektet. Børseth kjenner ikke til hvor langt arbeidet med tiltaket var kommet.

– Alle de kapasitetsøkende tiltakene skal være ferdig i desember 2029, sier han.

Skredområde

Forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), Inger-Lise Solberg, fortalte klokken 12 at det ikke er funnet spor tidligere av skred i området, utover en utglidning for noen år siden.

– Det er et område som ligger under marin grense. Det vil si at det kan inneholde leiravsetninger som ble avsatt under og etter siste istid. Området er relativt flatt, men du har Nesvatnet ved siden av, hvor det kan være skråning ned i vannet, sa hun.

Sannsynligheten for nye skred i området avhenger nå av hvordan grunnforholdene i nærheten av skredkanten er.

– Det er en veldig bratt kant og hvis det er mer kvikkleire og forholdene ligger til rette så kan det utvide seg i en eller flere retninger. I bakkanten ser det ut til å være ganske grunt til fjell, men på sidene er det funnet kvikkleire gjennom boringene, derfor må man følge med på om skredet kan utvide seg i en av de retningene.

Solberg understreker at området er innenfor aktsomhetsområdet for kvikkleireskred, men ikke i en faresone.

Tenker på de berørte

Lørdag ettermiddag er en person fortsatt savnet etter skredet som skjedde i 8-tiden.

Børseth opplyser at Bane Nor nå er i tett dialog med entreprenøren etter hendelsen.

– Vi tenker først og fremst på våre ansatte som var på stedet, og på entreprenørens ansatte.

Selskapet gjør det de kan for å ivareta de berørte, uansett utfall, på en best mulig måte.

– Vi stiller alle våre ressurser til rådighet for entreprenøren om de ønsker det, sier han.

Starter etterforskning

Politiet vil etterforske forholdene rundt skredet, opplyser Terje Bolås, innsatsleder i politiet.

Mannen som er savnet i skredet i Levanger, jobbet ved skredområdet i Levanger, melder Adressa.

Det er ukjent hva som forårsaket skredet.

– Jeg har ikke detaljer om hva slags arbeid han har utført. Dette vil selvsagt bli gjenstand for etterforskning der vi må komme i bunns i alle forhold rundt dette, sier Bolås.

Det er vanskelig å søke på stedet, fordi skredområdet er ustabilt.