Bankene drøyer rentekutt: – Forståelig

5 hours ago 2

Både statsminister Støre og finansminister Jens Stoltenberg mener det haster å få ned renten.
Økonomiprofessor Ola Grytten påpeker at ventingen er forståelig økonomisk.
Forbrukerøkonomer mener kundene selv bør presse bankene til lavere renter.

Må de være så kjipe?, spurte forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim i E24 torsdag om at bankene i kjent stil venter to måneder med å sette ned boliglånsrenten.

Etterpå kastet politikerne seg på, toppet av selveste statsministeren.

– Nå er det viktig at bankene følger etter og setter ned renten, sa Jonas Gahr Støre (Ap).

Og finansminister Jens Stoltenberg:

– Jeg kommer ikke til å gi en konkret dato, men bankene kan gjør dette raskt, de bør gjøre det raskt, og jeg regner med at de kommer til å skje.

Har du kontaktet banken for å få ned renten raskere etter torsdagens rentebeskjed? Ta kontakt med VGs journalist her.

Bankene har sagt at forutsigbarhet – både når de setter opp og ned – gjør at de venter.

En kan jo lure på om folk trenger å summe seg i to måneder før det blir mer penger på kontoen.

Men å vente to måneder både med å sette renten ned og opp er i all fall standarden når det gjelder bankrente. De er lovpålagt å vente når renten går opp eller innskuddsrenten går ned – altså når det er negativt for forbrukerne.

Men de kan gjøre som de vil den andre veien.

Det gjorde de også under pandemien: Da Norges Bank satte ned styringsrenten til null, reagerte bankene ved å sette ned boligrenten noen dager senere.

– Viser ikke det at bankene kunne gjort det igjen, uten å måtte sette en «ny standard»?

– Ja, de kunne ha gjort det, som under pandemien, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) til VG.

Men at bankene venter nå, det skjønner han:

– Det ville gitt dem mindre penger inn og tapt inntjening. Det kan være snakk om flere hundre millioner. Jeg skjønner bankenes tankegang, rent forretningsmessig.

– Hvorfor går både statsminister og finansminister ut og ber bankene gjøre det raskere da?

– Jeg vet ikke hvor mye alle vet og forstår. Men Jens Stoltenberg vet. Han skjønner dette. Men det er valg snart, så når finansministeren sier til bankene at nå må dere sette ned, da får det en effekt.

– Bankene kan sette ned

– De mener vel at bankene allerede vet at dette blir fremtiden og at de like godt kan nedjustere så raskt som overhodet mulig. «Ok, dere får en ekstra kostnad noen måneder, men langsiktig har dere råd til å gjøre det raskt.»

– Og de har jo store overskudd?

– Ja bankene kan sette ned, de har store overskudd og renten vil være lavere fremover. Men det vil redusere bankenes overskudd om de gjør det. Så det er forståelig at de venter.

Bør bankene kutte boliglånsrenten raskere? aJa, umiddelbartbNei, ventetiden er greicUsikker

Grytten sier at selv om styringsrenten går ned, betyr ikke det at pengene bankene har lånt plutselig blir billigere. De låner nemlig lite i Norges Bank:

– Hvis styringsrenten går ned og pengemarkedsrenten holder seg oppe så er det god grunn til at bankene ikke setter ned.

Pengemarkedsrenten er prisen bankene må betale for å låne penger av hverandre – ofte for en kort periode, som noen dager til noen måneder. I tillegg er mange lån som bankene gir finansiert ved at bankene selv tar opp lån til en mer langsiktig rente. Kostnadene for banken kan dermed ligge ganske fast noen måneder selv om Norges Banks styringsrente går ned.

Bruk kalkulatoren under for å sjekke hvor mye penger du sparer i måneden på rentekuttet på 0,25 prosentpoeng:

– En tapt sak å kommunisere

Tenk på det som en slags «intern rente» bankene imellom. Hvis bankene har lånt store summer og bundet det i flere måneder, vil de altså tape penger på å sette ned boligrenten til folk øyeblikkelig, mens de selv må betale en høy rente.

– Hvorfor kommuniserer ikke bare bankene dette, enn å si at det er bedre med forutsigbarhet for kunder å vente med å sette ned renten, som virker provoserende?

– Det er en tapt sak å kommunisere mekanismene i dette, det er nok for komplisert å skulle forklare hvordan pengemarkedsrenten fungerer. Men de prøver seg med noen forenklede forklaringer, som ikke alltid går helt hjem hos folk flest.

– Litt som bensinstasjoner

Trond Døskeland, også professor ved NHH, tror i likhet med Grytten at bankene kvier seg for å sette ned renten tidligere, og dermed gjøre det til en «ny normal».

– Men vi kan jo håpe at det blir sånn. Det er litt som bensinstasjoner: Hvis den ene setter ned bensinprisen må den andre også sette ned. Så de har ikke helt incentiv til å begynne med det, det vil ødelegge for seg selv. Det er en slags stilltiende enighet blant bankene at ingen røsker borti dette.

Trond Døskeland

Professor i finansiell økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH)

– Men ville det ikke vært smart å være den banken som setter ned?

– Jo, det kunne kanskje vært en utfordrerbank som Sbanken eller Bulder bank. Det er ofte den første som tjener penger og de andre henge seg på.

Men du som kunde kan likevel gjøre mye:

– Vi er opptatt av å spare penger, finne en god pris på brødet, men det du tjener absolutt mest på er å forhandle den renten ned så langt som mulig.

Men hva skal man si?

Her er professorens oppskrift:

Et godt utgangspunkt er å gå på finansportalen.no. Der lister bankene rentene sine. (Men obs, det er ikke alle rentene som listes, de har noen ekstra tilbud på spesielle grupper hvis du er med i fagforening og så videre)
Bulder bank har prisene på siden sin, så jeg ville sjekket disse to og sett hva renten er for tilsvarende lån. Ofte går det på belåningsgrad. Hvis du har en bolig på 5 mill. og 2,5 mill. lån, har du 50 prosent belåningsgrad. Hvis du har 4 millioner lån på samme bolig er det 80 prosent belåningsgrad, som betyr litt mer rente, fordi deter litt mer risikabelt.
Og så ringe banken og vise til renten ditt lån passer best til, som kom opp på disse to sidene. De fleste bankene, som DNB, er villige til å endre renten din.

Les mer om hvordan du kan prute på renten i denne saken.

Tips oss illustrasjon