3 weeks ago
23
Den siste uken har Oslo blitt rammet av to brutale straffesaker med barn i hovedrollene.
På lørdag ble en gutt knivstukket på Haugerud i Oslo. En 13 år gammel gutt er siktet i saken.
Tidligere samme uke detonerte en håndgranat i Pilestredet i Oslo sentrum. To 13-åringer er siktet etter angrepet.
Politiet undersøker mulige koblinger til det tungt kriminelle og beryktede Foxtrot-nettverket i Sverige.
TV 2 kan nå fortelle at den ene 13-åringen, som ble pågrepet like i nærheten av åstedet, ble født i Norge i 2012 før han flyttet til Sverige i 2023.
Han flyttet tilbake til Oslo relativt kort tid før hendelsen i Pilestredet.
Guttens forsvarer, Marius Dietrichson, ønsker ikke å kommentere opplysningene.
13-åringens bakgrunn er ikke unik.
At barn plutselig blir borte, bekymrer Oslos øverste politikere.
51 barn har én ting til felles
TV 2 har gjennomgått alle dommer avgitt mot barn under 18 år i Oslo tingrett i perioden 2018 til 2024.
Den nevnte 13-åringen som er siktet for granatangrepet er ikke en del av dette tallgrunnlaget. Alle de domfelte som TV 2 har undersøkt, var mellom 15 og 17 år gamle da de begikk lovbruddene som endte i en dom.
Ved å gå gjennom hver eneste sak og slå opp enkeltpersonene i Folkeregisteret, har vi undersøkt bakgrunnen deres.
Funnene viser at 51 av 347 ungdommer som er dømt i Oslo tingrett de senere årene, har følgende til felles:
De ble født i Norge.
De har deretter utvandret til et annet land.
De kom tilbake til Norge mens de var i skolealder, altså mellom fem og 19 år.
De begikk alle kriminalitet etter at de kom tilbake til Norge.
Sterk overrepresentasjon
For å sette tallet i kontekst: I snitt var det tre prosent av elevene i Osloskolen som dro ut av landet i perioden 2018-2024, viser tall fra Statistisk sentralbyrå, som også inkluderer barn som ikke er født i Norge.
sjekk der du bor:
Her skjer den brutale ungdomsvolden i Oslo
TV 2s kartlegging viser at blant ungdomskriminelle som er født i Norge, er dette tallet 14,7 prosent.
I mange tilfeller står det ikke oppført i Folkeregisteret når personen dro fra Norge, men det er oppført en spesifikk hjemflyttingsdato. Dermed kan vi fastslå hvilke barn som var i skolealder og ikke på returtidspunktet.
Loven setter strenge krav til alle som har tenkt å være i Norge i mer enn et halvt år. De må innen åtte dager melde seg ved nærmeste skattekontor for å melde flytting til Norge.
Slik fungerer inn- og utflytting
Hvor kommer den registrerte informasjonen om inn- og utflytting i folkeregisteret fra?
Personer som flytter til Norge og som har til hensikt å bli her i minst seks måneder eller mer varig, har plikt til å melde flytting til Norge, jf. Folkeregisterloven §§ 4–1 og 4–2. De skal innen åtte dager etter ankomst personlig møte på skattekontoret for å melde flytting til Norge og fremvise pass eller tilsvarende legitimasjon, jf. Folkeregisterloven § 6–2.
Hvor langt bør utenlandsoppholdet være før en melder fra om dette?
Alle som har til hensikt å oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder sammenhengende har plikt til å melde dette til Skatteetaten, jf. Folkeregisterloven § 6–3. Skattekontoret vurderer deretter om de som flytter skal være registrert utflyttet etter kriteriene i folkeregisterloven § 4–3. I tillegg til Folkeregisterloven har vi også en overenskomst mellom de nordiske landene, som sier at det er tilflyttingslandet som bestemmer hvor du skal være bosatt. Hvis man flytter til et annet nordisk land, skal man bare melde dette i innflyttingslandet.
Kilde: Skatteetaten
Skolebyråden: – Svært alvorlig
TV 2s funn bekymrer skolebyråd Julie Remen Midtgarden fra Høyre.
– Jeg ser svært alvorlig på at enkelte sårbare barn tas ut av skolen og sendes ut av landet over lengre tid, ofte mot sin egen vilje, sier hun.
Midtgarden understreker at dette er mest alvorlig for det enkelte barnet, som mister opplæring på skolen, relasjoner til venner og tilknytning til nærmiljøet.
– Men det øker også risikoen for utenforskap og i noen tilfeller kriminalitet.
Byråden sier at Utdanningsetaten, som er ansvarlig for skolene, nylig har gått gjennom sine rutiner.
– Møter ikke en elev etter ferien, og det er grunn til bekymring, skal det meldes umiddelbart.
Ifølge Midtgarden har ansatte i Osloskolen fått økt kompetanse på hvordan de skal følge med på og forhindre lengre opphold i utlandet. De har også fått spesifikke rutiner på hvordan de skal følge opp hvis de har en mistanke om at barn etterlates i utlandet mot sin vilje.
– Jeg vil følge nøye med på om det er behov for ytterligere tiltak, sier Midtgarden.
Oppdras til kriminalitet
Hva som er årsakene til at en så stor andel norskfødte barn begår kriminalitet etter en periode utenlands, finnes det lite norsk forskning på, ifølge Bengt Andersen. Han er forskningsleder ved senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet.
Derfor byr han på sine hypoteser.
– Det kan være at de som drar ut får en svekket mulighet til å integreres i Norge, sier Andersen.
Han peker på språk og nettverk, men også kulturelt i det norske storsamfunnet.
– Dermed kan de befinne seg i en mer marginal posisjon, og på den måten kan dette tenkes å bidra til at de også oftere blir domfelt, sier Andersen.
Så er det en mulighet for at de unge har dratt utenlands for å bli kjent med kulturelle og sosiale aspekter som er viktige for familien, sier han.
– Herunder kan det være at man lærer seg væremåter eller holdninger som så kan forklare at man domfelles senere i Norge.
Andersen viser til forskning fra Tyskland som mener å se at barn blir oppdratt av slekt til å nettopp begå kriminalitet. Også i Sverige er det forskning som peker på at slektskap kan være relevant i denne sammenhengen.
TV 2s kartlegging:
TV 2 har jobbet med ungdomskriminalitet i nærmere et år, og i lys av det har vi også kartlagt bakgrunnen til de som mellom 2018 og 2024 ble dømt for kriminalitet i Oslo tingrett.
TV 2 har gått gjennom hver eneste sak og undersøkt hvilken bakgrunn mindreårige domfelte i hovedstaden har, gjennom søk i Folkeregisteret.
Blant totalt 479 domfelte er det 27,5 prosent er født i utlandet, 18 prosent er ikke norske statsborgere, mens 72 prosent født i Norge.
TV 2 har ikke oversikt over hvem foreldrene til ungdommene er, og har derfor ikke kunnet gjøre samme søk på deres nasjonale bakgrunn. En stor andel av dem kommer imidlertid fra bydeler i Oslo med en større andel innvandrere.
Blant de 347 norskfødte domfelte ungdommene er det 63 som har bodd i utlandet i en periode for så å returnere til Norge.
Det er 51 av de 347 norskfødte domfelte, som har bodd i utlandet i en periode for så å returnere til Norge når de er i skolealder. Etterpå har de begått lovbrudd de er dømt for i Oslo tingrett
English (US) ·