Barnas sommer kan bli et mareritt

KRONIKK: KRISTIN OUDMAYER

Generalsekretær, Barn av rusmisbrukere

Jeg tenker på de som later som de har planer, fordi de ikke vet hva de skal svare når andre spør hva de har gjort. På de som ikke har råd til å gjøre det de egentlig har lyst til.

Jeg tenker på alle som opplever sommeren lang og tung fordi det forventes at de skal være glade og delta i fellesskapet – selv om de ikke hører til noe sted.

Jeg tenker også på 13-åringen som for noen år siden skrev til meg at ferien er hans hemmelige mareritt fordi han blir usynlig når alle er opptatt med sitt og nesten ingen er hjemme.

Han ville ikke være til bry, og ba om tips til hvem han kunne kontakte hvis foreldrene ble for fulle og kranglete – eller ikke kom hjem når de skulle. For han måtte jo få mat.

Jeg har i mange år jobbet med- og skrevet om utenforskap i ulike former. Derfor har jeg også mottatt utallige historier fra barn og unge selv.

En gjenganger, er at de gruer seg fordi alt som er tøft og vanskelig kjennes sterkere når de daglige rutinene faller bort og alle er opptatt med sine og noe de gleder seg til.

De sier at tankene får mer tumleplass og at det er vanskeligere å rømme fra dem.

GODT MINNE: – Faren min elsket å fiske. Denne sommerdagen fisket vi rødspette på Hurum-landet. En av de fineste dagene jeg kan huske med ham. Selv om jeg hatet fisk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Privat

Som barn opplevde jeg selv stor usikkerhet rundt sommeren.

Jeg tror faren min fryktelig gjerne ville at broren min og jeg skulle ha de beste somrene, men det ble aldri noe av den turen til Spania.

Heller ikke turen til Adriaterhavet ble noe av, selv om jeg trodde den var bestilt og allerede hadde fortalt alle vennene mine om den.

Somrene jeg var hos ham føltes uendelige lange, selv om det ofte bare var snakk om dager eller maks et par uker. For det var ikke alltid han «orket» meg på besøk.

Jeg husker usikkerheten om han ville stå opp i dag etter å ha spilt depressive Pink Floyd-sanger hele natten og jeg stod opp til ølflasker og fulle askebegre.

Ville vi rekke butikken i dag, tro?

Jeg husker dagdrømmene om at noen skulle komme å hente meg og ta meg til et lyst og varmt sted – der hvor alle de heldige vennene mine var.

BARN OG ALKOHOL: – Jeg opplevde selv stor usikkerhet rundt sommeren, skriver kronikkforfatteren. Foto: Privat

På den anonyme chatten vår for barn og unge, forteller de at foreldrenes alkoholbruk blir ekstra voldsom om sommeren.

Noen forteller om foreldre som før ikke hadde problemer med alkohol, men som i løpet av sommeren mistet kontrollen.

Vi hører historier om ferieturer – spesielt til Syden – hvor de gikk med konstant klump i magen fordi de voksne drakk hver eneste dag.

Mange holder tellingen på drikkingen og skriver feks: «Han drakk fire øl til middag og tre drinker på kvelden».

Vi hører også historier om hvordan barna er vitne til at foreldrene oppmuntres til å drikke mer av venner og familie – uten at de klarer å stoppe at det skjer.

Det er godt kjent at barn som allerede lever i en utsatt hverdag blir mer sårbare i ferien, når de sosiale nettverkene også tar sommerferie.

Nettopp derfor er ferien en god anledning til at vi andre tar oss litt ekstra tid til å bry oss om de barna vi har rundt oss – ikke bare våre egne.

Jeg skriver ikke dette for å gi deg dårlig samvittighet over selv å ha det bra. Jeg skriver fordi jeg vet at det ikke skal så mye til som vi tror, for at andre skal få en bedre sommer:

Kanskje kan du være en voksen som dropper alkohol rundt barn i sommer, og i hvert fall la være å oppmuntre andre til et glass til?

Kan du ta en titt rundt deg og se om det kanskje er noen som trenger å bli sett, inkludert og få være med på noe hyggelig?

Kan du invitere nabofamilien med på grilling eller luftetur med hunden? Kan du inkludere ett barn til med på badeturen med familien?

Eller kanskje invitere en nabounge over gjerdet for å så frø og dyrke planter i kjøkkenhagen, selv om ansiktsuttrykket røper at det er kleint å bli spurt?

Når sola skinner ute, tenker jeg på alle de som håper denne sommeren blir litt annerledes enn før – og at det som finnes av planer faktisk blir noe av. Jeg tenker på dem som trenger det samme friminuttet jeg drømte om.

Du trenger ikke være fagperson eller forelder selv.

Det holder at du er en nabo, venn eller frivillig på leir. Det er nemlig ikke så mye som skal til for å gjøre barn (og voksnes) hemmelige feriemareritt mindre vondt.

Én som ser, spør og som er villig til å gi litt av sin tid - det kan være nok også i sommer.