Barne­loven skal trygge alle – også volds­utsatte barn

Foreningen 2 Foreldre mener Stine Sofies Stiftelse mangler kunnskap om hva de fleste barn selv ønsker. Dermed bommer de på hva som er utgangspunktet for våre advarsler.

Dette handler nemlig om at barneloven er spesielt viktig for de barna som lever i familier der samarbeid er vanskelig eller ikke lar seg gjøre på grunn av vold, overgrep, omsorgssvikt, psykisk uhelse og rus. Også i disse sakene må barneloven beskytte barnet og sikre barns rett til å bli hørt, omsorg og trygghet

Vi ønsker velkommen en ny barnelov der FNs barnekonvensjon oppfylles bedre. Men dette forslaget er ikke til alle barns beste. Det kan vi ikke godta.

Et stort fagmiljø advarer

Foreningen 2 Foreldre burde, etter at vi nå har svart på dette en rekke ganger, vite at vi i Stine Sofies Stiftelse støtter det nye lovforslagets utgangspunkt om at de aller fleste barn både trenger og ønsker seg omsorg fra, og kontakt med, begge foreldrene. Likestilt foreldreskap – også når foreldre ikke bor sammen – vil ofte være til barnets beste.

Når lovforslaget derimot ikke gir alle barn godt nok vern mot vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt, må vi reagere. Sammen med nærmere 80 organisasjoner og fagpersoner har vi signert et felles opprop. Dette inkluderer tunge fagmiljø og -personer med inngående kjennskap til tematikken.

At så mange advarer, er kraftfullt. Men både forslaget, ulike høringsuttalelser og reaksjoner vi har fått, forteller oss at mange er langt unna å forstå hvilket samfunnsproblem vold og overgrep mot barn faktisk er, også Foreningen 2 Foreldre.

Manglende hjelp

I gjennomsnitt utsettes to barn i hver skoleklasse for vold eller seksuelle overgrep. I såkalte «høykonflikt»-saker etter skilsmisser skjuler det seg barn som bærer byrden med foreldre som har utfordringer med rus, psykiatri, vold og overgrep, det gjelder om lag 10 000 barn i året.

Vi i Stine Sofies Stiftelse kjenner disse barn svært godt. Hvert år kommer det 500 barn hit til Stine Sofie Senteret, sammen med sine omsorgspersoner. Mange av barna har opplevd vold direkte fra den andre forelderen, eller vært vitne til partnervold. Mange har likevel vært tvunget til samvær, selv om de ikke har ønsket det eller følt seg trygge.

Barn blir til og med tvunget til samvær selv om de bor på krisesenter, eller til og med om de lever på hemmelig adresse.

Disse barna har like stor rett til beskyttelse fra barneloven som alle andre.

Manglende løsninger

Mange peker på løsninger som ikke finnes i praksis. Vår erfaring er at mange er for langt unna virkeligheten til å forstå at barna og familiene faktisk ikke får den hjelpen det vises til, blant annet slik det skisseres i innlegget til Foreningen 2 Foreldre.

I saker der det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn, er veien mot å sikre trygt samvær for barna ofte svært kompleks. Mange forsøker å få hjelp fra politi eller barnevernstjenesten. Men dessverre opplever mange at straffesakene henlegges og at barnevernstjenesten ikke vil involvere seg, og overlater til foreldrene å finne løsninger. For mange barn er det for sårbart.

Mange familier har heller ikke råd til å gå til domstolene for sikre beskyttelse av barnet. Og i påvente av en eventuell rettssak, må barn ha samvær med den de er livredde for.

Løsningene på utfordringene i komplekse saker ligger ikke utelukkende på reguleringer i barneloven. Men vi må forvente en barnelov som har løsninger som sikre barns grunnleggende behov for trygghet.

Behov for individuelle vurderinger

Etter et samlivsbrudd klarer de aller fleste foreldre å bli enige og samarbeide til det beste for barna – uten barneloven. Men barneloven er altså spesielt viktig der samarbeid er vanskelig eller ikke lar seg gjøre på grunn av vold, overgrep, omsorgssvikt, psykisk uhelse og rus. Loven må sikre disse barnas rett til å bli hørt, få beskyttelse, omsorg og trygghet.

Når hjelpeapparatet mangler tid, kompetanse og ressurser til å gjøre grundige kartlegginger av risiko og barnets beste-vurderinger, er det stor fare for at sakens kompleksitet forenkles, alvorlig tematikk oversees og forsvarlige vurderinger uteblir.

For å sikre at beslutningene er til det enkelte barns beste trengs det grundige, individuelle vurderinger basert på spisskompetanse og tverrfaglighet. En slik tverrfaglig utredning vil være i alles interesse, også fordi den vil kunne avdekke urettmessig stans i samvær og andre maktmidler som brukes når foreldre glipper på å ta barnets perspektiv.

Barneloven er en av de viktigste lovene for å beskytte volds- og overgrepsutsatte barn i Norge. Derfor mener vi i Stine Sofies Stiftelse at utkastet som nå foreligger må sendes tilbake.

I retur forventer vi et lovforslag som sikrer barnas beste, også de barna som trenger loven mest.