Barnefiendtlig barnelov

«Farlig», «Svært bekymringsfullt», «vi advarer sterkt», «må stoppes».

Disse ordene falt under 5. mai’s åpne høring på Stortinget om forslaget til ny barnelov. Det ble en fire timer lang seanse med rent slakt av deler av lovforslaget.

Det handler om barn der foreldrene ikke bor sammen.

Ifølge det nye forslaget skal begge foreldrene nå ha like mye å si om barnets daglige gjøren og laden.

Målet er et likestilt foreldreskap, altså mer likestilling og likeverd og rettferdighet – for foreldrene. Særlig fedre.

Det er et viktig og riktig ideal.

Og det var ros fra mannesaksorganisasjoner som møtte opp under høringen. Selv om enkelte mente loven ikke gikk langt nok.

INTENS HØRING: Mandag denne uken var det åpen høring om forslag til ny barnelov. 35 organisasjoner og institusjoner møtte opp for å si sin mening.

Men fra andre hold slås det nå full alarm.

Barneombudet, Unicef, Redd Barna, Stine Sofie stiftelsen, Kirkens familievernkontor, krisesentersekretariatet, forskere, Rådet for psykisk helse, psykologforeningen, kvinnesaksorganisasjoner, barneadvokatene og mange flere roper varsku.

80 organisasjoner og personer, deriblant leder og nestleder for det regjeringsnedsatte barnevoldsutvalget overleverte et opprop mot lovforslaget i forkant av høringen tirsdag forrige uke.

Kravet er at lovforslaget trekkes tilbake.

Stridens kjerne er paragraf 7.2, andre ledd og første setning:

«Foreldre som budde saman da barnet vart født, og som seinare flytter frå kvarandre, har dagleg myndighet».

Slik er det ikke i dag.

I dag er det slik at den av foreldrene barnet bor fast med har «daglig myndighet» – altså å ta de små og mellomstore avgjørelsene som gjelder barnet. Deriblant hvor i landet barnet skal bo.

Barneloven bygger på et helt grunnleggende prinsipp om at barnets beste til enhver tid skal trumfe alle andre hensyn.

En paragraf som 7.2 forteller en domstol hva «barnets beste» innebærer.

Og for mange barn er det selvsagt best at de bor like mye hos mor og far og at foreldrene sammen tar avgjørelser om stort og smått.

Stadig flere bor slik. Og det er ikke det minste rart at slike familier melder å ha det bedre. Dette er velfungerende foreldre i utgangspunktet.

For disse og lignende familier er loven klargjørende. Den kan sågar legge til rette for bedre samarbeid.

FARS RETTSSIKKERHET: Mannesaksorganisasjoner kjemper mot samværssabotasje. Og at regelen er at mor for omsorgen for barnet. De gleder seg over foreslåtte endringer. Men mener loven ikke går langt nok. Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Men hva med de som virkelig trenger lovens beskyttelse?

Hva med barn fra hjem med konflikter, vold, rus og eller psykiske problemer? Hva med de vanskelige barnefordelingssakene?

De er ikke få. Det gjelder 10 000 barn.

Hva med foreldre som ikke tåler ansiktet på hverandre? Hvordan vil den nye loven hjelpe dem?

Ved å tvinge frem samarbeid?

Det har hverken hjelpeapparatet, forskere eller psykologer noen tro på.

For sårbare, voldsutsatte barn kan den nye loven være en katastrofe.

Konfliktnivået mellom foreldre vil ikke dempes, det vil eskalere. Foreldrene vil krangle mer, nå også om småting.

Særlig alvorlig er det i de saker hvor barnet eller barnets omsorgsperson, i de fleste tilfeller mor, har vært utsatt for vold fra far/partner.

Foreldren som ikke har den daglige omsorgen, eller har ingen eller lite samvær med barnet, kan med den nye loven hindre at den andre flytter.

Det blir enda en måte å plage og skade tidligere partner.

Å utøve direkte fysisk eller psykisk vold mot et barn er ikke den eneste volden et barn kan bli utsatt for. Høyesterett fastslo i 2010 at barn som er vitne til vold i nære relasjoner er å anse som utsatt for vold.

Det handler om å ha levd i et fryktregime.

Det regimet kan i verste fall bli gjeninnført.

Det heter fortsettelsesvold, og slik vold er psykisk vold, hvor den ene parten ønsker å fortsette å undertrykke og kontrollere den andre, selv etter å ha skilt lag. Med barnet som middel.

Farene er mange, blant annet at voldsutsatte kvinner vil kvie seg for å bryte ut, for på den måten å beskytte seg selv og barnet. Eller at kvinner og barn ikke lenger kan flytte vekk fra en voldsutøver uten at han er enig i det.

Det finnes unntak i barneloven, og det finnes andre lover som skal ivareta de voldsutsatte i nære relasjoner.

Men i de fleste tilfeller havner ikke slike saker i retten. Om de gjør det, blir det sjelden en fellende dom, fordi beviskravene er så høye.

Under høringen ble det også påpekt at dagens ordning med sakkyndig utredning i barnetvistsaker ikke er god nok. Det mangler folk og kompetanse for å avdekkte vold og manipulering.

I sum betyr det at svært mye av volden barn opplever aldri fanges opp.

Hvordan har regjeringen tenkt å håndtere konsekvensene av lovendringene i en slik situasjon?

«De snakker for mye om vold».

Ble det hvisket fra tilskuerbenken under høringen om ny barnelov.

Vel, det hadde man sluppet, om regjeringen hadde gjort jobben sin. Og laget en lov som ivaretar sårbare barn.

Loven er for urovekkende dårlig utredet.

Den fungerer best for de som ikke trenger den.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.