Båtforening ville ekskludere medlemmer som snakket med lokalavisen

Striden i småbåthavnen startet da båtforeningen på Tjøme søkte kommunen om vedlikeholdsmudring rundt bryggene, som har 69 båtplasser. To fastboende medlemmer, et ektepar, stilte spørsmål om behovet for slik mudring, og om finansieringen. En av naboene hadde lovet å ta en stor del av regningen, og dette stusset de på årsaken til.

Etter mye diskusjon valgte styret i foreningen å gå videre med planen, og arbeidet ble startet våren 2023. Etter et par dager gjennomførte kommunen tilsyn, der den oppdaget at det ble mudret, altså fjerning av løsmasser fra bunnen for å gjøre vannet dypere, utenfor de områdene det var gitt tillatelse til. Saken ble slått opp i lokalavisen, inkludert bilder som skulle å vise at den ulovlige mudringen. Naboen som angivelig skulle betale, fikk kalde føtter og trakk seg.

Drapstrussel

Kort tid senere holdt foreningen ekstraordinært medlemsmøte. Av referatet fremgår det ifølge lagmannsretten at to av foreningens medlemmer «gikk direkte til pressen (TB) og Færder kommune og varslet om ulovlig mudring». Og videre:

«Styret ser svært alvorlig på at de ikke ble varslet da medlemmer varslet om såkalte ulovligheter. Styret ser svært alvorlig på at omdømme for enkeltmedlemmer i HVB, HVB generelt og samarbeidspartner (...) blir skadet gjennom varsling til media,- der målet åpenbart har vært å inkriminere alle involverte parter i mudringen. Mediaomtalen har tydelig krenket fellesskapets interesser.»

Ekteparet benektet at de hadde varslet kommunen om mudringen, men senere på sommeren opplevde de å få skrevet «Tystere skal blø!!! Før de dør!!!» på postkassen sin, og naboene sluttet å hilse. 

I lagmannsretten forklarte de at det ble uutholdelig for dem å leve med beskyldningene, og de valgte derfor å stille opp i intervju med lokalavisen for å få dette frem. Der fortalte de også om drapstrusselen. 

Avisartikkel «var dråpen»

Kort tid senere besluttet foreningen å ekskludere ekteparet, fordi de angivelig å ha motarbeidet styret og «siste tidens hendelser». Det er gyldigheten av dette foreningsvedtaket lagmannsretten nå har behandlet.

Vestfold tingrett kom i fjor vår til at båtforeningen hadde adgang til å ekskludere de to medlemmene, men Agder lagmannsrett er ikke enig.  Lagmannsretten peker på at domstolene har full adgang til å prøve om et vedtak i en privat forening har hjemmel i en gyldig vedtektsbestemmelse, og til å tolke de aktuelle vedtektsbestemmelsene. 

I dette tilfellet sa foreningens vedtekter at medlemmer kunne ekskluderes dersom de opptrer på en måte som skader foreningens omdømme eller  krenker fellesskapets interesser. Styrelederen argumentert i retten med at ekteparet «over tid hadde motarbeidet styret ved at de ikke aksepterer flertallsbeslutninger», og at styret opplevde det slitsomt å måtte svare på de samme spørsmålene gjentatte ganger. Til slutt var det avisartikkelen om drapstrussel som «var dråpen», ettersom artikkelen skadet omdømme til velet og området, forklarte styrelederen. 

Dyr mudring

Lagmannsretten slipper imidlertid å ta stilling til om dette var forhold som kunne begrunne en eksklusjon. Årsaken er at retten mener ekteparet ikke ble gitt anledning til å imøtegå beskyldningene om motarbeiding av foreningen, og at eksklusjonsvedtaket er ugyldig «på grunn av manglende kontradiksjon rundt de grunner vedtaket er tuftet på», i strid med forsvarlig saksbehandling. 

Mudringen blir dermed en stadig mer kostbar affære for båtforeningen, som nå dømmes til å dekke ekteparets sakskostnader på 667.000 kroner for to instanser. I tillegg kommer deres egne sakskostnader, som er oppgitt til å være på drøyt en halv million.

Ekteparet representeres av Daniel Wikstøl fra Zenit advokater, som sier klientene er tilfreds med konklusjonen om at det ikke fantes hjemmel for eksklusjon.

– En særlig svakhet ved tingrettens dom var, i tillegg til bevisvurderingen, at den i stor grad manglet en tolking av vedtektene og dermed hvilke vilkår som måtte være oppfylt. På generelt grunnlag kan man enkelte ganger føle at retten på forhånd har bestemt seg for resultatet, uten tilstrekkelig rettslig forankring, og deretter skriver seg frem til dette. Vår vurdering her, var at en forsvarlig tolking av vilkårene ville gjøre det vanskelig å komme til samme resultat i ankeomgangen. Slik sett er dommen illustrerende for viktigheten av god juridisk metode, og at ikke regeltolkingen sauses sammen med subsumsjonen, sier Wikstøl.

Båtforeningens prosessfullmektig har ikke besvart henvendelser fra Rett24. 

Dommen finner du her.