Den britiske kringkasteren anklages for å være «lammet av frykt» for å bli oppfattet som kritisk til Israel.
Publisert: 16.07.2025 11:20
Kortversjonen
- BBC møter kraftig kritikk både internt og eksternt for sin dekning av Gaza-krigen.
- To dokumentarer om Gaza står i sentrum av kontroversen.
- Samtidig kritiseres regjeringen for å blande seg og for å terrorstemple Palestina-aktivister.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Det stormer rundt BBC. Den britiske statskanalen har den siste tiden blitt pepret med kritikk for sin dekning av Gaza-krigen.
Det dreier seg særlig om to dokumentarer. Begge ble laget på oppdrag for BBC av eksterne produksjonsselskap.
Først ut var dokumentaren «Gaza: How to Survive a Warzone». Den ble vist på BBC i februar. Filmen følger fire unge som forsøker å overleve den brutale krigen. Fortellerstemmen i filmen tilhører en nå 14 år gammel gutt.
Kort tid etter at filmen kom ut, kom det frem at guttens far er visestatsråd i landbruksdepartementet til Hamas. BBC trakk dokumentaren. Det ble satt i gang en intern granskning. Styrelederen i BBC mente kanalens troverdighet var blitt «dolket i hjertet».
Deretter satt BBC arbeidet med en annen dokumentar på vent. Den handler om israelske angrep mot leger i Gaza.
I juni sa BBC at de ikke ville vise dokumentaren likevel. Det utløste kraftig kritikk. Dokumentaren ble i stedet snappet opp og vist av Channel 4.
Skylder på produsent
Denne uken kom BBCs egen rapport om hva som gikk galt i arbeidet med den første dokumentaren. Der legger kanalen i stor grad skylden på produksjonsselskapet.
BBC konkluderer med at selskapet ikke har villedet dem med vilje. I stedet forklares feilen med at filmskaperne vurderte det slik at 14-åringens far ikke hadde noen politisk eller militær rolle i Hamas. Han var kun å anse som en sivil embetsmann i det Hamas-styrte departementet.
BBC fant heller ikke bevis for at guttens familie påvirket programmet. Men statskanalen erkjenner at de burde ha gjort mer for å følge opp ubesvarte spørsmål.
Refses utad
Nå halger kritikken mot BBC fra alle kanter.
På den ene siden kritiseres kanalen for at dokumentaren i det hele tatt ble vist. Proisraelske grupper har demonstrert utenfor BBCs kontorer. De anklager kanalen for antisemittisme.
Ledelsen i BBC refses også for dårlig håndtering av saken. Mandag kveld ble BBC News-sjefen grillet i et av kanalens egne debattprogram.
«BBC-sjefen kan ikke svare på BBCs spørsmål om BBCs feil», skrev en syrlig kommentator i avisen The Times.
Pepres av sine egne
På den andre siden anklages BBC for å kneble palestinske stemmer, og for å bøye av for press fra lobbygrupper og politikere.
Propalestinske grupper mener BBC faller for «forsøk på å forhindre at førstehåndsberetninger om livet i Gaza når offentligheten». I dokumentaren er det også flere palestinere som kritiserer Hamas, skriver The Guardian.
Samtidig koker det internt i BBC. Mange ansatte mener kanalen har fått berøringsangst. De anklager ledelsen for å ha israelsk slagside.
Mer enn 400 profilerte BBC-ansatte skrev i forrige uke et åpent brev til ledelsen. Der krever de at et styremedlem i BBC, Robbie Gibb, skal gå av. Frem til august i fjor var Gibb leder for eierselskapet til Jewish Chronicle, som er verdens eldste jødiske avis.
De ansatte mener Gibb har en åpenbar interessekonflikt. Videre mener de at håndteringen av dokumentaren som aldri ble vist, viser at BBC er «lammet av frykt for å bli oppfattet som kritisk til den israelske regjeringen.»
I fjor høst kritiserte over 200 jødiske ansatte BBC for å ignorere anklagene om antisemittisme i organisasjonen.
Politikere blander seg
Det er ikke bare dokumentarene som har skapt trøbbel for BBC den siste tiden.
Kanalen ble også refset etter storfestivalen Glastonbury. BBC direktesendte en konsert med punkrap-duoen Bob Vylan. Vokalisten fikk med seg publikum på å rope «død over IDF».
I Storbritannia har mange dessuten reagert på at regjeringen har blandet seg inn i kontroversene. BBC skal være politisk uavhengig.
Statsminister Keir Starmer krevde svar på hvorfor BBC viste konserten. Den britiske kulturministeren Lisa Nandy spurte denne uken hvorfor ingen er blitt sagt opp i BBC etter Glastonbury.
Kritikken er blitt tilspisset av at den britiske regjeringen har terrorstemplet aktivistgruppen Palestine Action. Medlemmer av gruppen brøt seg inn på en militærbase i juni. Der ødela de to britiske militærfly i protest mot regjeringens støtte til Israel.
Regjeringen svarte med å bruke antiterrorlovgivning til å forby gruppen. Den er nå blitt ulovlig på lik linje med Hamas, Al-Qaida og IS.
FN-eksperter og jurister har advart om at forbudet setter en farlig presedens ved å sidestille protester med terror. Over 40 demonstranter ble i helgen pågrepet i London for å vise støtte til gruppen.