Bekymret for million­kutt: – Folk mister håpet

Nesten halve livet har influencer Linnea Bendiksen (22) vært pasient i psykiatrien.

Da hun leste VGs sak om millionkutt i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), gikk tankene umiddelbart til det verst tenkelige scenarioet:

«Nå kommer mange flere unge til å ta sitt eget liv.»

Torsdag 9. oktober la Oslo universitetssykehus (OUS) frem et nytt kuttkrav på 19 millioner kroner.

Det medfører at både poliklinikkene og døgnpostene innad i BUP vil få mindre ressurser.

– Jeg gråt så mye den kvelden. For jeg vet at det gjør at folk mister håpet, sier Bendiksen.

Sinnet bruste over da influenceren leste nyheten, særlig fordi den kom dagen før verdensdagen for psykisk helse.

På verdensdagen postet hun en video på TikTok for sine nær 100.000 følgere – en advarsel.

«Hadde jeg vært tolv år og fikk vite dette, hadde jeg tatt livet mitt», sier hun fortvilet.

For Bendiksen er, i likhet med flere fagpersoner, svært bekymret:

– Folk takler ikke mer. Folk trygler. Folk skriker og gråter for å få hjelp. De ser at det har ikke vært hjelp å få fra før, og nå kutter de enda mer.

Åpnet opp om selvmordsforsøk

For åtte år siden bestemte den daværende 14-åringen seg for å dele sin historie på YouTube.

Da fortalte hun om sitt aller første selvmordsforsøk.

– På den tiden snakket ingen om den typen problematikk. Folk følte seg sett, sier Bendiksen som fremdeles snakker offentlig om psykisk helse.

Linnea, her i oppstartsfasen av YouTube-karrieren, har lenge vært kjent i offentligheten. Foto: Privat

YouTube-videoen fikk raskt mange tusen visninger, og Bendiksen bygget allerede da en følgerskare.

Men oppmerksomheten hadde en bakside:

– Jeg ble kjent som selvmordsjenta.

– De visste kanskje ikke hvem jeg var, men de hadde sett videoene jeg hadde lagt ut, fortsetter Bendiksen.

Etter en lengre pause, startet influenceren opp igjen eventyret på TikTok.

Daglig får hun meldinger fra unge gutter og jenter som takker henne for at hun våger å være en offentlig stemme.

VG har sett flere av meldingene som Bendiksen sikter til.

Influenceren frykter at psykiatrien nå kommer til å bli dårligere. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Men ikke alle meldinger er like enkle å håndtere.

Flere ganger har Bendiksen brukt timer på å snakke folk fra selvmordsforsøk, forteller hun.

– Jeg vil ikke høre at en som kontaktet meg endte opp med å ta livet sitt, og at jeg ikke forsøkte å hjelpe.

De siste årene har selvmordstallene økt, og i 2024 ble det registrert 727 selvmord i Norge.

– Jeg er helt sikker på at selvmordstallene vil være doblet til neste år. Folk takler ikke mer, sier influenceren frustrert.

I kjølvannet av nyheten om millionkuttet i BUPBUPBarne- og ungdomspsykiatrien (BUP) er en del av helsevesenet som gir behandling til barn og unge med psykiske lidelser., har flere av følgerne kontaktet Bendiksen.

Mange av dem er helt fra seg.

– Rammer de mest sårbare

Flere av de ansatte i BUP ved Oslo universitetssykehus deler Bendiksens frustrasjon.

Millionkuttet vil i stor grad gå ut over døgnpostenedøgnposteneDøgnposter er avdelinger på sykehus hvor pasienter kan være innlagt over lengre tid for behandling og oppfølging. – som er der de aller sykeste er.

– Det er klart at dette rammer de mest sårbare gruppene i samfunnet. Vi synes det er uforsvarlig, sier psykologspesialist Aud Lindvåg kun minutter etter at kuttet ble offisielt annonsert.

Både hun og kollegene er enige om at det i verste fall kan stå om liv eller død for enkelte.

For Lindvåg er det ingen tvil om at kuttet er alvorlig, men akkurat hvor alvorlig det potensielt kan bli er utfordrende å forutse, mener hun. Foto: Gøran Bohlin / VG

Psykologspesialist Aud Lindvåg omtaler informasjonen som «veldig negativ og nedslående» – særlig i en tid med politiske føringer om opptrappingsplanopptrappingsplanEn tiårig nasjonal plan for å styrke det samlede psykiske helsetilbudet i Norge. Planens hovedmål er å forbedre den psykiske helsen til befolkningen generelt og redusere sosiale ulikheter innen psykisk helse. i det psykiske helsevernet.

– Dilemmaene handler jo om å måtte velge hvem man skal ta først og sist, vel vitende om at noen får et dårligere tilbud.

Lindvåg trekker frem omorganiseringsprosessen i 2012 som resulterte i store reduksjoner i Oslos døgnplasstilbud. Dette mener hun har blitt en stor utfordring på grunn av hovedstadens økende befolkning.

– Det har rett og slett gått for langt, sier hun.

Derfor kutter de i psykiatrien

Selve hovedkravet om et generelt pengekutt kom fra Helse Sør-ØstHelse Sør-ØstHelse Sør-Øst er en av fire regionale helseforetak i Norge som har ansvar for spesialisthelsetjenester i sin region, inkludert sykehusdrift., som eier sykehusene i regionen.

Valget om å spesifikt kutte 19 millioner kroner i BUP har imidlertid blitt besluttet internt i Oslo universitetssykehus.

Klinikklederen for Klinikk psykisk helse og avhengighet, Andreas Ringen, er orientert med det Bendiksen og Lindvågs sier.

Han ønsker ikke å kommentere på hvert enkeltutsagn, men kommer med en generell besvarelse:

«I forbindelse med budsjettarbeidet og foreløpige budsjettrammer for 2026 har klinikk psykisk helse og avhengighet (PHA) økonomiske utfordringer på i størrelsesorden 50–100 millioner kroner».

Det skriver han i en e-post til VG, og legger til at omfattende tiltak kreves for å fikse dette.

Ifølge Ringen har ulike avdelinger i PHA gjennomført store omstillinger og kutt de siste årene. Foto: Gøran Bohlin / VG

Ringen poengterer at alle avdelingene i OUS har stått i krevende budsjettprosesser med krav om betydelige innsparinger i flere år.

Han understreker imidlertid at endelige budsjettrammer ennå ikke er fastsatt.

– Budsjettprosessen for OUS og klinikkene pågår for fullt.

Endelig behandling av klinikkens budsjett vil skje i OUS sitt ledermøte, og deretter i deres styre i desember.

Ti år i psykiatrien

I dag er Bendiksen på et annet sted enn for åtte år siden – mye takket være hjelpen hun har fått.

Etter ti år i psykiatrien sitter hun igjen med en følelse av å være takknemlig.

Takknemlig fordi hun er en av de heldige som har fått hjelpen hun sårt trengte.

Men veien til en bedre psykisk helse har vært langt fra enkel.

– Jeg trivdes ikke på skolen, og det var der problemene startet, understreker Bendiksen overfor VG.

Til slutt klarte hun ikke å gå på skolen lenger.

Bendiksen forteller at veien fremdeles er lang å gå, og at hun ikke er ferdig i psykiatrien. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Bendiksens journal bekrefter at hennes første selvmordsforsøk var et resultat av både fysisk og psykisk mobbing.

Etter det ble hun for første gang lagt inn på akuttpsykiatrisk avdeling.

– De holdt meg der i tre dager før jeg ble sendt hjem. Og samme kveld prøvde jeg å ta livet mitt på nytt, sier hun.

Som 17-åring fikk hun diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelseemosjonell ustabil personlighetsforstyrrelseEn psykisk lidelse som kjennetegnes av ustabile følelser, relasjoner og selvbilde, ofte med impulsiv atferd.. Dette ser hun på som nøkkelen for å virkelig få riktig og god nok hjelp:

– Det å få den diagnosen reddet livet mitt. For da visste jeg hva som var galt og da visste jeg hvordan jeg kunne jobbe med det, sier hun.

Influenceren er særlig bekymret for at ventetidene potensielt kan bli enda lengre: – Når folk trenger hjelp, trenger de hjelp nå, ikke om et år. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Bendiksen synes det er tungt å tenke på at andre, og nå etter kuttet kanskje enda fler, ikke får de samme tilbudene som hun fikk:

– Etter hvert vil de drives mot selvmordsforsøk.

Det finnes likevel et lite håp hos influenceren.

Et håp om at politikerne bedre ivaretar systemene som reddet hennes liv.

– De kan ikke ødelegge psykiatrien mer nå, sier Bendiksen.

– Mange liv kommer til å gå tapt.