Søndag møttes ledere fra flere europeiske land, samt EU, Nato og Canada, til et toppmøte i London.
Selv om møtet ble avtalt i forkant av den famøse klinsjen mellom Donald Trump, Volodymyr Zelenskyj og J.D. Vance, er det ikke tvil om at hendelsen satte tonen.
– Tanken var egentlig å sy sammen et europeisk forslag til en løsning på problemene vi ser nå, men så endte møtet med å handle om hvordan forholdet mellom Europa, Ukraina og USA kan holdes sånn noenlunde på overflaten, sier forsker Ole Martin Stormoen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Nå er det litt paniske forsøk på å glatte over det som egentlig skjedde, sier han.
– Helt åpenbart
Det var fredag at krangelen fant sted i Det hvite hus. Et godt stykke inn i samtalen skar det seg, og den ukrainske presidenten ble skjelt ut og forlot Washington uten å signere en planlagt mineralavtale mellom landene.
Gikk du glipp av samtalen?
– Det er helt åpenbart at USA har store problemer med å akseptere Zelenskyjs syn på konflikten, men ikke minst òg Europas forslag til hvordan den kan løses, sier Stormoen.
Under toppmøtet søndag ble det sagt at Europa skal samle seg om en sterkere støtte til Ukraina. Det skjer samtidig som USA og Ukrainas forhold ser ut til å surne ytterligere.
Mandag kveld langer Trump på nytt ut mot Zelenskyj, etter at den ukrainske presidenten uttalte at en slutt på krigen er langt unna.
– Dette er den verste uttalelsen Zelenskyj kunne komme med, og USA kommer ikke til å finne seg i det mye lenger, skriver Trump i sosiale medier.
Dette ble toppmøtet enig om:
Den britiske statsministeren Keir Starmer oppsummerer fire punkter som det ble enighet om på toppmøtet i London:
* Den militære støtten til Ukraina og det økonomiske presset på Russland må opprettholdes.
* En varig fred må sikre Ukrainas suverenitet og trygghet – og Ukraina må sitte ved forhandlingsbordet.
* Hvis det en fredsavtale inngås, skal Europa fortsette å styrke Ukrainas egen forsvarsevne for å unngå enhver fremtidig russisk invasjon.
* En «koalisjon av villige land» skal forsvare Ukraina og garantere fred i landet. Så langt har Storbritannia, Frankrike og Sverige åpnet for å stille med soldater.
Kilde: NTB
Den ampre stemningen mellom de to landene har rystet USAs allierte i Europa og har ført til bekymring for at Trump er klar til å ta Russlands side, skriver The Guardian.
En wake-up-call
– Hvordan tenker du at Europa ser ut uten amerikanske sikkerhetsgarantier?
– Dette har vært en wake-up-call for europeiske ledere. En sikkerhetsgaranti fra USA handler om tilliten til at amerikanerne kommer oss til unnsetning. Vi er ikke så trygge som vi har trodd tidligere, sier Stormoen.
Når det kommer til Ukraina, mener Stormoen at den amerikanske sikkerhetsgarantien er «ryggraden til en løsning der vestlige styrker skal sikre fred» .

– Zelenskyj og de europeiske forslagene snakker om en form for amerikansk involvering, som en slags sikkerhetsgaranti. Trump har sagt at det ikke er aktuelt, så de løsningene framstår ganske lite realistiske akkurat nå.
– Maktens språk
Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole. Han mener at det bare er ett språk som russerne respekterer og forstår.
– Det er maktens språk. Og spørsmålet er da, kan de europeiske landene i løpet av de neste årene bygge opp en styrke som er så troverdig at den kommuniserer en avskrekkende effekt på Russland? Det tror jeg ikke.

Han mener det er en av hovedårsakene til at Europa nå er så opptatt av å reparere forholdet til USA.
– USA er det eneste landet i verden som kan gi Europa troverdige sikkerhetsgarantier og stå med fast fot i møte med Russland, spesielt dersom Russland velger å bryte en eventuell våpenhvile i Ukraina og begynner å presse innover mot vest, sier Heier.
Stormoen understreker at Europa må ta «et vanvittig løft» for å bygge opp den konvensjonelle slagkraften.
– Det er ingen grunn til å frykte at russiske styrker står klare til å invadere et annet europeisk land over natten, for det er de ikke i stand til. Den risikoen tror jeg heller ikke at de er villige til å ta, sier han.
Når det er sagt, mener Stormoen det er god grunn til å tro at Russland vil gjøre mye annet for å lage sikkerhetsproblemer for europeiske land.
– Europa må ruste opp for å lage en troverdig avskrekking mot denne typen oppførsel.
– Ikke synlig press på Russland
– Kan Putin lokkes til et forhandlingsbord med Europa uten USA?
– Nei, det tror jeg ikke. Amerikanerne har vært flinke til å vise fram presset sitt overfor Ukraina og Europa, og til å gå med på en kapitulasjon for Ukraina. Problemet er at det er ikke noe synlig press på Russland, sier Stormoen.
Derfor klarer han heller ikke å se for seg at Putin skal komme til forhandlingsbordet og gå med på en avtale om europeiske styrker i Ukraina som sikkerhetsgaranti.

– Jeg har vanskelig for å se hvordan det skal skje uten at amerikanerne legger press på Russland på et eller annet vis, men jeg har ikke sett noen tendenser til det ennå.
Europeiske ledere vil nå ha noen dager til å fordøye den siste tidens utvikling før de møtes igjen i Brussel på torsdag for et spesialmøte om forsvar, skriver BBC.
Der vil EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen presentere det hun har kalt «en omfattende plan for hvordan Europa skal gjenopprustes».