2 hours ago
3
– Greia var at jeg ble litt irritert på at politikere, altså superpopulistene, går ut med kommentarer om at nå er det sånn og sånn, også får de med seg hylekoret, og så stemmer det ikke, sier Hårtveit.
– Det var egentlig begrunnelsen for at jeg hadde lyst til å gå inn og kikke litt på dette her.
Gustav Hårtveit er utdannet siviløkonom og jobber som lærer ved Vennesla videregående skole, der han også har ansvar for samfunnsseksjonen.
Det er lærerjobben som gjør han engasjert i saken og at han denne uken fikk en kronikk på trykk i Aftenposten.
– Jeg jobber i en kommune hvor det er mange som sliter sosioøkonomisk her på skolen. Og da er jeg opptatt av hva vi kan gjøre for at elevene kan få en bedre hverdag, forteller han.
Haaland-sammenligning
Grunnen til at kronikken kom nå, er debatten som oppsto etter at krigen mellom Iran og USA og Israel sendte drivstoffprisene til værs.
I påskeuken vedtok et flertall på Stortinget i påskeuka et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene, anslått å koste staten 6,7 milliarder kroner.
På TV 2s ferske meningsmåling får Fremskrittspartiet sitt beste resultat på 17 år. Kommentator Aslak Eriksrud mener det er vanskelig å peke på noe annet enn avgiftskuttene.
– Som de fleste andre økonomer, er jeg veldig imot dette. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt, sier Hårseth.
Også forslag om kutt i matmomsen er han skeptisk til.
Han peker på at erfaring viser at ikke hele kuttet kommer kundene til gode. Studier fra da matmomsen ble kuttet siste, i 2001, viste at en betydelig del av reduksjonen i matvareprisene var spist opp to år senere.
– Om staten bruker 14 milliarder på momskutt, vil kanskje 7 milliarder komme forbrukerne til gode, sier Hårtveit.
Han påpeker i tillegg på at undersøkelser har vist at om lag 15 prosent av alle nordmenn mener de har økonomiske problemer. Dermed vil kun drøyt 1 av de 14 milliardene staten bruker på momskuttet ende hos denne gruppen.
– Om Haaland treffer ett av ti straffespark, får ikke han ta straffespark veldig lenge. På samme måte holder det ikke å bruke 14 milliarder for å kun treffe med én, sier han.
Mindre del av lønna
Hårtveit reagerer på at det ofte fremstilles som at varegrupper som drivstoff og mat stadig blir dyrere for nordmenn.
Han mener dette er et premiss som ikke stemmer, og han har selv sett på tallene.
– Spørsmålet er hvordan disse prisene har vært i forhold til lønn? Altså, måtte vi i 1990, 2000 eller 2010 jobbe flere minutter eller timer for et gode enn det vi må nå? Og svaret er at det må vi ikke.
Hårtveit har sammenlignet 2001 med i dag.
Det viser at den gjennomsnittlige nordmann i dag faktisk må jobbe mindre for å ha råd til like mye mat eller drivstoff som for 25 år siden.
Det er tall fra SSB og Smarte Penger som viser dette. SSBs lønnsstatistikk endret seg i 2015, så Smarte Penger har med hjelp av andre statistikker fra SSB regnet ut gjennomsnittlig årslønn tilbake til 1985.
– Elefanten i rommet
«Politikerne bør heller se på den virkelige krisen som «ingen» snakker om», innleder Hårtveit i Aftenposten-kronikken.
For det er nemlig en prisgruppe der prisene, også sammenlignet med lønnssnittet, har gått opp.
– Bolig er elefanten i rommet. Bolig bruker man i snitt over 30 prosent av pengene på. Bolig er en investering, men den får du ikke igjen for før du dør. For barnefamilier er bolig utgifter, sier han.
Ifølge Hårtveits utregninger har prisen for brukte boliger siden 2001 steget 37 prosent. Om lag 75 prosent av norske husholdninger eier egen bolig.
En SSB-undersøkelser fra 2022 viser at 35 prosent av husholdningenes forbruk i 2022 gikk til bolig. Dette var en vesentlig økning fra 2012, konkluderte byråets seniorrådgiver Kristin Egge-Hoveid den gang.
For lavinntektshusholdninger gikk 43 prosent av forbruksutgiftene til bolig.
Transport og matvarer sto til sammenligning for henholdsvis 14,5 og 11,9 prosent av forbruket til gjennomsnittshusholdningen.
– Når den har steget så mye, og når det i tillegg er der vi bruker en så stor del av lønna vår i utgangspunktet, så er det jo der man må ha fokus.
Vanskelig
– Hva man skal gjøre der, det vet jeg ikke, men jeg mener det er der fokuset burde ligge.
Førsteamanuensis Martin Blomhoff Holm ved Universitetet i Oslo er enig i at det kunne betydd mye om man hadde klart å ta grep for å dempe boligprisveksten.
Det er imidlertid vanskelig å få gjort noe, fordi grep som ville funket vil være upopulære.
– Tiltak for å bygge mer bolig, for eksempel å bryte markagrensa, er tiltak som ikke er bra for de som har bolig i dag, men som er bra for de som skal kjøpe bolig i fremtiden.
– Det ville vært omfordeling fra de gamle til de unge.
Vil bygge 130.000
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier til TV 2 at de er opptatt av at folk i Norge skal kunne bo trygt og godt.
– De fleste klarer å komme seg inn på boligmarkedet på egen hånd, og blir værende der. Det er imidlertid en hel del som har utfordringer med å komme inn på boligmarkedet. Vi trenger derfor flere boliger som folk har råd til, sier han.
Regjeringen har mål om at byggingen av 130.000 nye boliger skal settes i gang innen 2030.
– Vi har både gjennomført og påbegynt en hel rekke tiltak, sier han.
– Høye boutgifter er særlig belastende for husholdninger med lave inntekter, og for mange er bostøtten viktig for å håndtere økonomien sin. Regjeringen har bidratt til å styrke bostøtten, og har også satt ned et utvalg som skal se særlig på leieres situasjon.
Skjæran lister opp en rekke tiltak, inkludert Norgespris, økt barnetrygd og redusert inntektsskatt, som eksempler på ting regjeringen har gjennomført for å gi folk bedre råd.
– Det viktigste regjeringen kan gjøre for at folk skal få bedre råd er å holde orden i økonomien. På den måten kan vi bidra til at ledigheten er lav, sysselsettingen høy og at lønningene fortsatt kan vokse mer enn prisene, slik vi har sett de siste årene. Derfor må vi prioritere tiltak som faktisk hjelper dem som trenger det mest.
English (US)