Berat (31) bryter fotballens fargekode: – Har blitt mye større

– Det viktigste for oss er å lage god stemning, sier Fredrikstad-supporter Berat Haliti.

Før storkampen mellom Fredrikstad og Sarpsborg 08 i juni samlet flere hundre supportere seg i sentrum.

I samlet tropp marsjerte de mot stadion – høylytte, samstemte og kledd i svart.

Helt i front gikk Haliti. Med trommestikker i nevene og mørk genser, ledet han an som en general før avspark.

– I ultrasgrupper over hele verden bruker folk mørke klær. Det ser tøffere ut og det er fett. Men vi bruker klubbens farger i flagg, skjerf og tifo, sier han.

Historisk har alle norske fotballsupportere kledd seg i klubbens farger på tribunene. Nå har bildet endret seg.

– Det betyr ikke at vi er imot klubben. Det er bare en del av stilen vår og hvordan vi vil se ut. Dette gjør vi for å skille oss ut, og det er ikke bare klær som er fokuset, forklarer han.

Sveip til høyre og venstre for å se forskjellen på supportermengden:

Sammenligning av to bilder

2016

2025

Begge bildene er tatt av Sarpsborg 08-supportere på Fredrikstad stadion, men med ni års mellomrom.

Foto: TV2/Fotball Media

Hentet inspirasjon fra Italia

På den andre siden av stadion sto Sarpsborg 08-supporterne. De var mange og hadde på seg helt svarte klær. Fredrikstads supportere sto på motsatt side.

– Det er vi som lager stemningen. Vi synger hele kampen og hopper for laget vårt, sier en anonym Sarpsborg-supporter.

For å forstå denne intense supporterkulturen, må man forstå fenomenet ultras.

Ultraskulturen startet allerede på 1960-tallet i Italia. Der ble det en sterk måte å vise følelser og fellesskap på.

Rundt år 2000 skjedde det en endring i Norge.

Norske supportere sluttet å se til engelsk fotball. I stedet begynte de å hente supporterideer fra Italia, Tyskland og Latin-Amerika.

– Når unge gutter står sammen, gjerne maskerte, handler det ikke om å være farlige, men om å være like, sier førsteamanuensis ved Nord Universitet, Mads Skauge.

Mener media har skyld i negativ omtale

Kanarifansen i Lillestrøm, Klanen i Vålerenga og Plankehaugen i Fredrikstad er noen av supportergruppene i Norge.

Forskeren har en oppfordring til pressen om å ikke bare omtale gruppene negativt.

– Jo mer et fellesskap beskrives som pøbler, jo mer tiltrekkes pøbler av fellesskapet. Slik kan «bråkete» fotballsupportere bli en selvoppfyllende profeti, sier Skauge.

I løpet av de ni første serierundene i toppdivisjonen har 598.955 tilskuere besøkt stadionene.

Det er en økning på 15 prosent, opplyser Norsk Toppfotball til NRK.

– Ultras-gruppene har blitt mye større de siste årene, men en ultras er ikke det samme som en pøbel. Folk misforstår fordi det virker litt skummelt med bluss og masker, sier han.

– Vi får ufortjent mye kritikk

I fjor i april havnet flere svartkledde Sarpsborg-supportere i søkelyset etter å ha kastet bluss på kunstgresset under en kamp på Fredrikstad stadion.

I fjor fikk politiet utfordringer i byer som Molde, Trondheim og Stavanger.

Øst politidistrikt uttrykker bekymring over ultrasgrupperingenes atferd, som de betegner som problematisk.

– Det vi ser, er en uheldig utvikling. Ressursbruken begynner å gå på bekostning av annet viktig politiarbeid, sier politiinspektør Kristin Aga.

Skauge forsker på fotballkultur og supportere, og mener vi har det godt i Norge. Han har undervist for norsk politi en rekke ganger.

– Det som først og fremst kjennetegner norske ultras, er at det er oppsiktsvekkende lite trøbbel. Det er verdt å ha i bakhodet, også for politiet, sier han.

Flere supportere NRK har snakket med, ønsker å være anonyme og vil ikke stå frem med navn og bilde. De frykter å bli stemplet som bråkmakere.

– Vi tar avstand fra vold og kaos som kan forstyrre kampen og ødelegge for spillerne, sier en annen supporter fra en norsk Eliteserie-klubb.

«Vandrende reklameskilt»

En annen ultras-supporter fra Tromsø mener det er et urettferdig bilde som tegnes av dem i offentligheten.

– Noen ganger går enkeltpersoner over streken, men for oss handler det først og fremst om å skape stemning. Vi har en sterk indre justis, sier personen.

I den moderne fotballen har sponsorer blitt et helt vanlig syn på drakter.

I enkelte land nøyer de seg med en sponsor på brystet, men i Norge har lagene oftere flere. Det gjør at flere velger svart som farge på klærne.

– De vil ikke ha på seg klubbdrakter fordi de ikke vil opptre som «vandrende reklameskilt», sier en Sarpsborg 08-supporter.