Bleiealarm hjelper ikke om det er for få folk til å skifte dem i tide

DEBATT: To politikere fra Stavanger mener spreke og friske pensjonister bør rekrutteres inn i eldreomsorgen. Hvor skal alle disse komme fra, mange driver allerede store deler av den norske eldreomsorgen.

Hvordan vi skal rigge eldreomsorgen i fremtiden blir vår tids største utfordring, mener innsenderen. Foto: Shutterstock

Stavanger Aftenblad har avslørt alvorlige mangler i eldreomsorgen i fylket: Mangel på omsorg, på pleie, på respekt, på verdighet. Manglene er hjerteskjærende.

De pårørende har visst det lenge, «jeg gruer meg for stanken når jeg åpner døren», sier en av dem til avisen. Etter avsløringen er de ansvarlige kommet på banen, har beklaget og lovet undersøkelser og bedring.

Det er viktig og nødvendig. Tilstanden må forbedres.

Men ingen sier noe om hvordan forbedringen skal opprettholdes når belastningen på eldreomsorgen blir større. For det blir den. Meget større.

Tall for befolkningsveksten gir pålitelig kunnskap. Det blir flere gamle for hvert år som går. Det blir langt flere over 90, som oftere er alvorlig syke, halvparten med demens. Det kan komme til 100 000 gamle med demens i de neste par tiårene.

Vår tids største omstilling

Så store er disse tallene at det vil kreve omfattende omlegginger i hvordan vi bruker penger og arbeidskraft. Antall ansatte i helsevesenet vil øke. Sysselsettingen i andre sektorer vil bli satt under press. Hjertesaker må legges bort. Det kan bli vår tids største omstilling. Det er tema det politiske Norge synes å ville unngå.

Stavanger kommune har en annen tilnærming enn de andre kommunene i den aktuelle saken. 

I et innlegg i Aftenbladet nylig med den meningsfulle tittelen «En full bleie kan glemmes også i fremtiden» – skriver leder og nestleder i Helseutvalget i byen (fra Høyre) om avsløringene.

De har ingenting konkret å referere til med hensyn til egne mangler, som vel må finnes? De har derfor lite å beklage.

Men lederne i Helseutvalget ser framover og skriver: «Det eneste vi vet helt sikkert om fremtiden er at vi blir mange, mange eldre». De advarer samtidig på troen om at det finnes enkle løsninger – quick fixes. Men deres forslag hviler i stor grad på troen på at teknologi vil gi store bidrag.

Ikke nok folk til å få bleiene byttet i tide

Spørsmålet blir ikke bare på hvilken måte, men fremfor alt i hvilken grad. Her stopper det opp.

I tråd med tittelen, foreslår forfatterne at teknologien skal hjelpe oss å registrere fulle bleier hos pasientene. Men det er ikke problemet. Det registreres hele tiden, les hva de pårørende sier.

Problemet er at vi ikke har nok personell til å hjelpe pasientene, gi dem pleie og verdighet. Skal vi bruke teknologi må vi samtidig forstå teknologiens begrensninger.

Siden det blir mannskapsmangel i eldreomsorgen i tiden framover, foreslår utvalgslederen at : «Spreke og friske pensjonister ... ... bør rekrutteres».

De syntes å glemme at titusener av pensjonister støtter, hjelper og pleier sine demente ektefeller og partnere inntil utmattelse. Sammen med titusener andre pårørende opprettholder de vesentlige deler av eldreomsorgen allerede i dag. Hvordan skal ytterligere tusener mobiliseres?

Høres ut som en quick fix? Å bygge ut en verdig eldreomsorg blir dyrt. Billig retorikk hjelper ikke.