Blind Maga-entusiasme

Dette ble møtt med hoderysting og idiot-stempel i kommentarfeltet fra byens norske Maga-fans.

Jeg ga i artikkelen uttrykk for frykt for hva Taco-Donald om ett år kan gjøre med spillere, hjelpeapparat og publikum hvis de kommer fra nasjoner Trump ikke liker, og som «The Big Beautiful President» (TBBP) mener kan være en trussel mot hans fantastiske og nyetablerte demokrati.

Åpen

Artikkelen var selvsagt sarkastisk og harselerende, noe enkelte av de som kommenterte artikkelen også klarte å fange opp.

Det skulle imidlertid ikke gå mer en måned før den demokratielskende FIFA-presidenten Gianni Infantino fikk denne problemstillingen i fanget. Iran er allerede kvalifisert til Fotball-VM i USA. Nasjonen er også på den nye listen over de 12 nasjonene TBBP vil nekte innreise til USA. Hvordan skal dette løses av den smilende FIFA-presidenten, som så gjerne vil løfte fotballen til et instrument for å skape fred og forsoning i verden. Dette er nå blitt et tema i pressen, også i andre aviser enn Fædrelandsvennen (Dagbladet: Vekker ny uro, 06.06.2005).

Det er selvsagt all grunn til å stille spørsmål ved om USA i dag er den riktige nasjonen for dette arrangementet. Vi bør alle ha et mål om «fair play», og at spillere, hjelpeapparat og publikum (som kanskje blir nektet innreise til arrangementet), trygt kan reise tilbake til hjemlandet etter arrangementet, uten først og måtte innom en konsentrasjonsleir i El Salvador, eller behandles som kriminelle ved innreise. Det er derfor relevant å stille spørsmål ved om USA i dag er det riktige stedet for et slikt arrangement.

Noen av oss oppfatter «The Big Beautiful President» som en trussel mot hva USA tidligere har stått for, som forbilde for demokrati og sikkerhet i verden. For andre er han selveste frelseren som endelig skal skape fred og rettferdighet gjennom «storhetstanker», narsissisme og trusler mot andre nasjoner. Så langt har han etter min mening ikke lykkes verken som global økonom, politisk tenker eller som fredsfyrste. Men som bølle mot andre nasjoner og statsledere har han utvilsom lykkes bedre enn noen president før ham.

Vi som bor i dette fantastiske landet, kan fortsatt nyte retten til å si hva vi mener. Dette er en rettighet alle bør verne om. USA har vært selve symbolet på hva ytringsfrihet er og skal være. I USA er denne rettigheten nå truet. Sarkasme er en vanskelig sjanger ikke alle forstår, men som også er en del av den ytringsfrihet vi i vårt land kan nyte godt av, selv om noen ikke liker det.

Men som den engelske filosofen Bertrand Russell så treffende sa det: «Problemet med verden i dag er at de dumme er så skråsikre på alt, og de kloke så fulle av tvil.»

Det bør ikke være tvil om at dagens president og noen av hans tilhengere både i USA og andre steder, har en god porsjon skråsikkerhet, og gjerne vil fjerne og sensurere bort ytringsfriheten for dem som mener noe annet enn ham. Dette skal være en berikelse for alle villfarne som ikke har skjønt hans skarpsindige budskap og dyptfølte ønske om å skape en bedre verden.

Med en så uberegnelig president er det nok klokt å ikke møte all sarkasme med hoderysting og idiotstempel. Noen ganger blir sarkasme innhentet av virkeligheten. Når «The Big Beautiful President» etter noen dager i det ovale kontor mente han skulle overta Panama, Canada og Grønland (sannsynligvis vederlagsfritt), og samtidig ville gjøre Gaza til en privat riviera i Midtøsten, bør det også for norske Maga-entusiaster gå opp et lite lys om at dette er en mann med mentale utfordringer det er verdt å ta på alvor. At han i tillegg i løpet av en dag fjernet all amerikansk nødhjelp til verdens fattigste, viser at han mangler normal empati, nestekjærlighet og medfølelse. At han etter hvert har vist seg som grunnleggende korrupt og udemokratisk, bør i høyeste grad vekke en viss bekymring.

Å overvære dagens konflikt mellom Donald Trump og Elon Musk er som å hente barnet i barnehagen, og bli møtt av høylytt krangel mellom ditt og et annet barnehagebarn, som krangler om en leke begge vil ha.

Og for kristensionister og Israel-entusiaster som mener «The Big Beautiful President» har gjort så mye godt for dagens kristne, det utvalgte folk og menneskeheten: Hva ville Jesus sagt om han vandret på Gaza-stripen i dag? Trolig ville han åpnet sine armer og sagt:

«La de små barna komme til meg, før de er skutt eller er døde av sult.»