Blir avvist gang på gang: – Føler meg usynlig

3 hours ago 4

Telefonen lyser opp. Det er et ukjent nummer som ringer.

Djamel Aggoun (26) tror det kan være fra en av de mange jobbene han har søkt på den siste tiden.

Men han kan ikke bare svare telefonen uten videre, det vil jo være stillhet i andre enden.

I stedet må han sende den samme meldingen han har sendt så mange ganger før.

Han føler på en frustrasjon idet han taster inn beskjeden. Risikoen for at alle sjanser blir ødelagt nå, er stor.

En 26 år gammel mann i hvit hettejakke og sort jakke står på fortauet på Majorstua. Han har mørkt hår og skjegg. Han ser bortover.

Djamel Aggoun (26) har vært arbeidsledig i snart ett år. Bare de siste månedene har han søkt på 70 jobber.

Han har fått avslag på like mange.

Og det er ikke fordi han er kresen.

Jobbene han vil ha er ikke de mest ettertraktede:

renholder
bilpleier
butikkmedarbeider
parkeringsvakt
lagerarbeider
sjåfør
oppvaskhjelp

– Det er jobber hvor jeg vet jeg kan gjøre en god innsats, og hvor det ofte ikke kreves avansert utdanning, men heller praktiske ferdigheter og arbeidsevne, sier han.

Men likevel får han nei etter nei etter nei.

Djamel tror det er fordi han er døv.

En 26 år gammel mann med mørkt hår og skjegg sitter på en benk i en kafé. Han har på seg en hvit hettegenser med sort logo på. Han gjør tegnspråk.

Det burde være en selvfølge at døve og andre med funksjonsnedsettelser blir vurdert på lik linje som alle andre, mener Djamel.

Foto: Ingrid Cogorno / NRK

NRK møter Djamel på en kafe sentralt i Oslo.

Han var på et jobbintervju i går, forteller han ved hjelp av døvetolken som sitter like ved.

– Det gikk faktisk bra. De spurte om hvordan de kunne tilrettelegge for meg.

Han har en positiv følelse i kroppen etter intervjuet som var for en lærlingplass.

Når NRK spør om hva som hadde vært drømmejobben, venter han litt med å svare.

– Det har jeg aldri tenkt på før.

– Som barn forstår man veldig fort at vi ikke kan være politi, jobbe i ambulanse eller være pilot. Jeg har ingen drømmejobb.

– Føler at jeg må lyve

Djamel trenger en opptur nå. Han er 26 år gammel, og er ivrig på å komme videre med livet.

– Jeg håper jeg kan få meg fulltidsjobb og en egen leilighet. Jeg vil være selvstendig. Det er kjedelig å sitte hjemme og se på at andre jobber.

Men hver gang en ny, potensiell arbeidsgiver ringer ham, blir han nervøs.

Med god grunn.

– Før skrev jeg at jeg var døv i søknaden, men da fikk jeg ingen svar, og ingen intervju.

Nå opplyser han ikke lenger om det.

– Jeg føler at jeg må lyve.

En 26 år gammel mann sitter på en benk i en kaf. Han snakker tegnspråk. Han har mørkt hår og skjegg og en hvit hettegenser på.

– Jeg må sende SMS eller e-post om at jeg er døv og ikke kan ta telefonen. Etter det hører jeg aldri noe mer.

Djamel Aggoun

Foto: Ingrid Cogorno / NRK

Norges Døveforbund vet om mange slike tilfeller, sier generalsekretær Petter Noddeland.

– Vi vet at mange døve opplever at det er bedre at vi ikke skriver at vi er døv i søknaden, så kan vi komme til intervju og overbevise arbeidsgivere om at vi fungerer like normalt som alle andre, sier han.

Avviser på grunn av «sikkerhet»

NRK har sett flere meldinger fra arbeidsgivere, hvor de brått snur så fort de får høre at Djamel er døv.

Djamel Aggoun:Hei. Jeg så at dere prøvde å ringe meg angående stillingen som dekkmontør. Jeg er døv, så det er vanskelig for meg å ta telefonen, men jeg er veldig interessert i jobben og ønsker gjerne å kommunisere via SMS, e-post eller intervju med tolk.

Håper dette går fint - ser frem til å høre fra dere!

Bemanningsbyrå:Hei. Kan bli en utfordring med tilrettelegging i forhold til HMS på dette vikariatet. Men last gjerne opp førerkort. Eventuelt andre kompetansebevis på profilen din. Kanskje det dukker opp en jobb som det kan bli enklere på.

Flere bruker sikkerhet som årsak til at han ikke passer i jobben.

De spør gjerne:

«Hvordan skal du vite om det skjer noe farlig?»
«Hva om noe faller ned fra en hylle?»
«Hvordan kan du ta telefonen hvis du er sjåfør?»

Men det er ikke så mye tilrettelegging som skal til.

For en jobb som renholder holder det at han har med seg tolk den første dagen, for eksempel.

Han har prøvd å forklare dette for flere potensielle arbeidsgivere, som her for en stilling på lager:

Djamel:Å få intervjuet avlyst på grunn av min hørselshemming uten å få en mulighet til å diskutere hvordan vi kan tilrettelegge, oppleves som urettferdig.

Jeg er fullt kapabel til å bidra til et trygt og effektivt arbeidsmiljø, og jeg er overbevist om at det finnes løsninger som kan tilrettelegge for et godt samarbeid.

Jeg har erfaring med tilpasninger som kan sikre kommunikasjon og HMS, og jeg er villig til å diskutere hvordan vi kan finne en god løsning for alle parter.

– Jeg føler meg dum. Jeg er lei av å måtte si «gi oss en sjanse». Hvorfor må vi si det, når andre ikke trenger det? Det er nedverdigende, sier han.

– Tror døve er dumme

Å bruke HMS som årsak for å avvise døve, er noe Noddeland i Døveforbundet er godt kjent med.

Han kaller det en unnskyldning.

– Det å ikke gi døve en sjanse fordi de er døv er diskriminering. Det er fullt mulig å tilrettelegge med hensyn til HMS, sier han.

Petter Noddeland er generalsekretær i Norges Døveforbund. Her står han foran en blå vegg.

Petter Noddeland tror arbeidsgivere har flere konkrete fordommer:

– Når døve kommer på intervju og ikke bruker talespråk så tenker de kanskje at han eller hun ikke er like mentalt oppegående som andre, at de er dumme. Det stemmer jo ikke.

Andre kan være redde for at det blir dyrt.

– Tolk dekkes av det offentlige, så det koster ikke noe å ansette en som er døv, oppklarer Noddeland.

Over 100.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har nedsatt hørsel, ifølge Nav. 4000 av dem er døve.

Ekstra flittige

Telefonselger er kanskje ikke det mest ideelle, men det finnes få ting døve ikke kan jobbe med, ifølge generalsekretæren.

– Flere jobber i IT-bransjen, der trenger man nesten ingen tilrettelegging siden det er så mye skriftlig kommunikasjon.

Sjåfør, vaskehjelp og lagerarbeid er andre yrker det er «enkelt» å være døv i, påpeker Noddeland.

Og mange arbeidsgivere vil nyte godt av å ha en døv person på laget, mener han.

– Døve føler ofte at de har ekstra mye de må bevise. Det betyr at de kanskje også vil yte mer. Eller at de er ekstra fokusert da de snakker ikke like mye med kollegaene som andre.

Stødig motvind

Djamel er født døv, og er derfor vant til å være litt annerledes.

Ulike faser i livet har bydd på hver sine utfordringer.

Og det er ikke bare som jobbsøker han gjerne skulle blitt mer inkludert.

Hvis noen på busstoppet spør meg om noe, og jeg forklarer at jeg er døv, så gidder de ikke å prøve engang.

Jeg har jo mobil, vi kan jo skrive til hverandre.

Noen dager etter kafémøtet videresender Djamel en melding.

Han har fått svar etter det siste intervjuet han var på, det som hadde gått så bra.

Arbeidstaker:Hei! Vi har vurdert mulighetene for å kunne tilby en læreplass hos oss. Dessverre har vi kommet frem til at det ikke vil la seg gjøre.

Vi fikk et veldig godt inntrykk av deg på intervjuet og det var veldig hyggelig å bli litt kjent med deg. Håper du finner noe annet som kan være aktuelt for deg.

Masse lykke til!