Blodprøven Norge har ventet på: Kan oppdage alzheimer.

3 weeks ago 8

En prøve som kan påvise alzheimers sykdom i tidlig stadium blir innført ved norske sykehus i november.

Fra november i år tas en blodprøve i bruk i Norge for å påvise alzheimer.

Publisert: 25.09.2025 18:41

Kortversjonen

En ny blodprøve for å påvise sykdommen alzheimer vil bli tilgjengelig i Norge fra november hos spesialister på sykehus.
Blodprøven kan påvise sykdommen alzheimer tidlig, selv når symptomene er milde.
Å få en diagnose så tidlig som mulig kan bidra til å gjøre hverdagen bedre og å starte med legemidler som kan bremse utviklingen noe.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Fra november vil pasienter med kognitiv svikt, som har fått merkbart dårlig hukommelse, kunne ta en blodprøve på norske sykehus. Blodprøven kan med høy sannsynlighet påvise alzheimer, ifølge svenske forskere.

Aldersgrensen for å få tatt prøven, er satt til 50 år.

De som jobber på laboratoriet ved Ahus ser etter en biomarkørbiomarkørEn biomarkør er et stoff eller et molekyl i blodet som sier noe om en sykdom eller en tilstand. i blodet. Den kalles p-tau217. Dersom en stor mengde p-tau217 oppdages i prøven, er alzheimer en sannsynlig forklaring på de kognitive problemene hos personen som har avgitt blod.

Fagbioingeniør Kristin Husby Eide ved Avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi ved Ahus analyserer blodprøver fra hele landet.

Tidlig behandling er viktig

– Blodprøven bidrar til at diagnosen kan stilles på en enklere måte, sier Ingrid Marie Hardang.

Hun er overlege ved Avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi ved AhusAhusAhus står for Akershus universitetssykehus.. De har analysert alzheimer-prøver i 20 år.

– Når vi nå tar i bruk denne blodprøven, har vi begynt å knekke en kode. Kanskje vi på sikt kan komme i gang med behandling før nerveskadene i hjernen skjer. Ved langtkommen sykdom er det for sent å reparere på skaden, sier Hardang.

Alzheimer kan ikke helbredes. Men mange alzheimer-pasienter i Norge får medisiner som bremser sykdommen litt.

– Hvis man får legemidler som kan stoppe utviklingen av alzheimer, blir det viktig å stille alzheimer-diagnosen så tidlig som mulig, sier hun.

Fagbioingeniør Kristin Husby Eide ved Ahus kan se på opp til 84 blodprøver pr. dag i det store analyseinstrumentet til høyre på bildet.

Hva vil blodprøven kunne fortelle en pasient med kognitiv svikt?

– Om det er høy eller lav sannsynlighet for at pasienten har alzheimers sykdom. Mange pasientresultater vil imidlertid havne i en «gråsone». Tolkningen av prøvesvaret er usikkert.

– Hvorfor kan dere ikke gi en sikker diagnose på alle?

– Analysen er testet ut i pasientgrupper med få tilleggssykdommer. Nå tilbyr vi blodprøven til en bredere pasientgruppe med flere tilleggssykdommer. Da ønsker vi å undersøke hvordan for eksempel nyresvikt påvirker nivået av p-tau217. Vårt inntrykk er at nyresvikt kan gi høyere nivå. Det er viktig å vite, når man skal bruke blodprøven til å vurdere sannsynligheten for alzheimer.

– Hva skjer med dem som havner i gråsonen?

– For å komme nærmere en sikker diagnose, vil man måtte gjøre tilleggsundersøkelser. Det vil si spinalvæskeprøver eller PET-skannPET-skannHukommelsesklinikker og spesialisthelsetjenesten bruker idag metoder som PET scan og test av cerebrospinalvæske for å stille alzheimer-diagnosen.. Det viktigste med blodprøven er likevel at mange pasienter ikke havner i gråsonen. En del av dem vil slippe tilleggsundersøkelser, sier Hardang.

Vurderer ny behandling

Det forskes stadig på nye medisiner mot alzheimer. De siste årene har legemiddelet lecanemab blitt godkjent og brukes i USA og flere europeiske land.

Legemiddelet har noen sjeldne, men alvorlige bivirkninger. Behandlingen krever tett oppfølging med MR-undersøkelser.

Professor i geriatri, Geir Selbæk, leder av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, sier:

– Vi vet at feildiagnostisering av typen demensdemensAlzheimer er den vanligste formen for demens. Hjernesykdommen utvikler seg sakte og fører til et gradvis tap av hjerneceller som gir svekket kognitiv funksjon. forekommer. Denne blodprøven vil identifisere de som er i ferd med å utvikle alzheimer når de er på et tidlig stadium. Dette blir spesielt viktig hvis de nye medisinene mot alzheimer blir godkjent i Norge og tatt i bruk. Mye tyder på at behandlingen bør starte i en tidlig fase for å ha best mulig effekt, sier Selbæk.

Nå skal helsemyndighetene gjøre en egen vurdering på om lecanemab skal brukes i Norge. Det er vanlig praksis ved innføring av nye medisiner, og saken ligger foreløpig hos DMPDMPDirektoratet for medisinske produkter.. Avgjørelsen kommer sannsynligvis til neste år.