Boliger som gir livskvalitet

GJESTEKOMMENTAR: En bratt økning i antall eldre og ensomhet som folkehelseproblem krever nye løsninger. Hvordan kan vi ta vare på våre eldre, motvirke ensomhet, dyrke livskvalitet – og samtidig styrke oss som samfunn?

Beboere i alle aldre samles til felles middager i Vindmøllebakken. Foto: Siv H. Stangeland/ Helen & Hard

Vi blir stadig flere eldre, og det skyldes at vi har fått bedre helse og et mindre hardt liv. Det er resultat av en god utvikling i samfunnet, der velferdsstaten spiller en viktig rolle. En slik måloppnåelse burde feires, og det er de som nå blir eldre som har mye av fortjenesten for at det er blitt slik. Samtidig er økende aldring også blitt en av våre største samfunnsutfordringer, fordi vi ser at omfanget vil få omsorgen til å knele. Mens antall personer over 80 år har ligget stabilt de siste 25 år vil det mer enn dobles de neste 25. Dersom vi skal holde på samme dekningsgrad på sykehjem vil det kreve at vi bygger et nytt annethvert år. Det er verken penger eller nok helsepersonell for denne løsningen. Derfor må vi tenke nytt om hvordan vi ønsker å ta vare på samfunnets eldre.

Med økende aldring følger økende ensomhet. Det gir dårlig livskvalitet og går på helsa løs for mange. Og det er ikke bare eldre som er ensomme; det er utbredt i alle aldersgrupper, i så stor grad at det er et betydelig folkehelseproblem. Måten vi bor på, og måten lokalsamfunnet fungerer bestemmer mye av hvorfor det blir slik. «Vi former våre bygninger, deretter former de oss» heter det i et velbrukt sitat. Det betyr at vi har et valg; det er mulig å løse utfordringene med en annen utforming.

Aldersvennlig boligbygging

Det er et mål at eldre skal bo i egen bolig lengst mulig, men da må boligen være egnet for aldring. Mye av dagens boligmasse er ikke det. En stor del er eneboliger og rekkehus over flere plan, med små og lite tilgjengelige bad. Det er boliger som er vanskelig å manøvrere i med rullator og umulige for rullestol. Derfor er det ønskelig at eldre flytter til egnete boliger, og helst før de har behov for det. Men det skjer i liten grad, og det er flere grunner til det. Mange vil bo den boligen de har fordi den har historie, trygghet og kvaliteter man gjerne ikke finner i nye boliger. Det er følelsesmessige bånd til hjem og nabolag som binder. Man forstår ofte heller ikke behovet før det er der, og da er ny bolig ofte dyrere enn den man har. Og alt det praktiske i å finne ny bolig, selge den gamle og flytte kan virke overveldende.

Boligforum, som er et samarbeid mellom kommunens administrasjon og politikere, boligbyggerbransjen og arkitektforeningen, har som mål å finne løsninger som gjør at det bygges flere boliger for eldre, som gir livskvalitet – og som gjør at de eldre velger disse. Oppgaven er ikke enkel. Den mest opplagte løsningen er boliger med heis og rullestoltilgjengelighet som ligger i kort gåavstand til lokalservice som dagligvare, apotek og kollektivtransport. Det er boliger som gir eldre selvstendighet og enkel hverdag. Men det er også boliger som kan føre til ensomhet. Selv om man bor nær et lokalsenter er det ikke sikkert at man finner ut av det å møte andre.

Nye boligtyper

Derfor skal det arbeides for å få fram flere boligtyper, og det er spesielt to som peker seg ut. Det er trygghetsboliger og boliger med fellesskap. Trygghetsboligene er et offentlig tilbud av tilpassede leiligheter for de som er for friske til sykehjem, men som likevel har behov for noe omsorg. Anlegget er betjent og utformet for at man kan motta helsetjenester. Her bor man i egen bolig, og kan ta del i felles aktiviteter i anleggets første etasje når man vil. Trygghetsboligene er små samfunn der fellesskapet bidrar til livskvaliteten. Erfaringene med denne boformen fra Oslo er gode, og det har gjort at dekningsgraden på sykehjem er nær halvparten av vår fordi flere kan bo i slike trygghetsboliger.

Boliger med fellesskap er på samme måte et lite samfunn, men i privat regi. Fellesskapet er bygget opp rundt deling og aktiviteter sammen med andre. Boligene er selvstendige med alle funksjoner, men gjerne mindre fordi man også har en andel i fellesarealet. Man trenger ikke stor spisestue eller ekstra soverom i egen leilighet hvis man har tilgang på det i fellesarealet. Den største kvaliteten er imidlertid at man kan møte andre mennesker. Man regulerer selv omfanget, og de fleste finner glede i felles aktiviteter som drikke kaffe, reparere noe på verkstedet, lage mat eller trene. Gjennom fellesskapet får man tilhørighet, vennskap og omsorg. Det er tre verdier som er omvendte av ensomhet.

Muligheter

Boliger med fellesskap er ikke kun for eldre. Tvert imot er det en fordel med en sammensatt beboergruppe. Det styrker mangfold av interesser og aktiviteter som gjør fellesskapet robust over tid. Denne boformen er et godt eksempel på arkitektur som redskap, som kan løse store utfordringer, gi livskvalitet til flere og styrke sammenhengskraften i samfunnet.

Selv om boligbyggerne har begynt å legge inn fellesrom og gjestehybler er det et stykke igjen før boligprosjektene er utformet med fellesrommene som prosjektets hjerte. Boligbyggerne er usikre på hvordan fellesskap utformes og om folk vil velge en slik boform. Dagens byggeregler gjør det lite smidig å få det til, og Husbanken som nylig fikk rekordbeløp, har fortsatt ikke egne penger til boliger med fellesskap. I tillegg er vi en befolkning som ikke vant til å dele; mange lever i selvforsynte eneboliger uten fellesfunksjoner med naboer.

For at utbyggere og innbyggere, planleggere og beslutningstakere skal forstå mer av mulighetene arrangerer vi en konferanse om sosiale boformer den 3. juni – velkommen!

• Tidligere tekster fra Henrik Lundberg (og artikler der han er nevnt)
• Gjestekommentarer i Aftenbladet