Bør du ta en siste gressklipp før vinteren? Forskeren er ikke i tvil.

Slik forbereder du plenen for vinteren: Gressekspertens beste råd

Kalenderen drar seg nådeløst mot oktober, og det første høstløvet har funnet veien til bakken. Jeg har nettopp klippet plenen en siste gang før vinteren – det skulle jeg kanskje ikke ha gjort?

Burde jeg ha droppet oppsamleren og heller latt gressklipperen finkutte gresset og la det ligge igjen på plenen som naturlig gjødsel? Og hva med dem som bruker robotklipper?

Spørsmålene og plentvilen trenger seg på. Vi har spurt Trygve S. Aamlid, som er plenforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), om hjelp.

Dette bør du vite om gressplenen før vinteren setter inn:

1. Når slutter plenen å vokse?

– Veksten avtar gradvis fra slutten av september og gjennom oktober. Plenen vokser så lenge døgnmiddeltemperaturendøgnmiddeltemperaturenGjennomsnittstemperaturen målt over en 24-timers periode. er over ca. fem grader. Netter med frost på bakken vil signalisere til gresset at vekstsesongen går mot slutten.

– Jeg målte nylig en lufttemperatur på 2,2 grader ti centimeter over gresset, mens jordtemperaturen på 10 cm dybde fortsatt var 11,9 grader. Gresset vil derfor trolig vokse en stund til. Norske sorter reagerer i tillegg på kortere daglengde og redusert solinnstråling om høsten, men plenfrøblandingene domineres av utenlandske sorter.

2. Når bør man ta siste klipp før vinteren?

– Det avhenger av hvor du er i landet og lokale forhold, men i Oslo-området bør de fleste avslutte tidlig i oktober.

– Du må aldri klippe en frossen plen og være forsiktig med å gå på den tidlig om morgenen etter nattefrost.

3. Hvilken klippehøyde på siste klipp?

– Hvis du følger rådet om å avslutte tidlig i oktober, er det ikke nødvendig å øke klippehøyden drastisk sammenlignet med det du har praktisert resten av vekstsesongen.

– Selv pleier jeg å stille robotklipperne mine ett hakk høyere de siste 2–3 ukene før jeg tar dem inn i midten av oktober.

4. Gir høyere plen om vinteren gresset en bedre beskyttelse?

– Høyere klipphøyde gir større bladareal og dermed mulighet for større sukkerproduksjon i fotosyntesen. Sent om høsten vil mye av dette sukkeret lagres rundt vekstpunktene ved bakkenivå. Dette er en del av gressets herding før vinteren.

– En høyere plen vil også beskytte vekstpunktene bedre mot frostskader. Men langt gress gir større fare for snømugg.snømugg.En type sopp som kan skade gressplener ved å danne hvite eller grå flekker under snøen. I områder uten et langvarig beskyttende snødekke bør plenen ikke klippes for kort før vinteren.

5. Påvirker plenhøyden om vinteren mosens vekstvilkår?

– Ja, i områder uten stabilt snødekke er dette et viktig moment. Snauklippede plener gjennom vinteren gir mer mose.

6. Blir plenen grønnere til våren hvis gresset får ligge igjen etter siste klipp, eller bør man samle det opp?

– Tilbakeføring av gresset, såkalt bioklipp, gir en klar næringseffekt. Dette gjelder gjennom hele vekstsesongen. Gjødselbehovet er derfor under halvparten så stort ved bioklipping som når avklippet fjernes.

– Ved klipping bør en alltid følge tredjedelsregelen, det vil si aldri fjerne mer enn en tredjedel av gressets høyde, helst noe mindre. Hvis dette praktiseres, kan en fortsette å kjøre bioklipping helt frem til siste klipp om høsten. Men avklippet må spres jevnt, og det bør aldri ligge «kladder» med avklipp på plenen.

Ta av oppsamleren og sats på bioklipp på siste klipp før vinteren? Ja, mener plenekspert Aamlid. Foto: Geir Amundsen

7. Bør robotklipperen få gå helt til vekststans?

– Robotklipperen kan gå helt til vekststans, men still gjerne klipperen et hakk høyere, eventuelt endre klippeprogrammet slik at robotklipperen bare går annenhver dag i stedet for hver dag de siste ukene.

8. Klippe, rake vekk eller la løvet ligge på plenen over vinteren?

– Her anbefaler jeg å rake løvet slik at gresset får lys.

9. Hjelper det å kalke mot mose?

– Kalk er bortkastet hvis pH er over 5,8. Det viktigste rådet mot mosen er ikke å kalke, men å unngå å klippe for kort og holde gresset i god vekst med regelmessig, men forsiktig gjødsling.

10. Bør plenen gjødsles før vinteren?

– På NIBIOs forskningsstasjon i Landvik gjødsler vi plenen én gang pr. måned med små og avtagende mengder frem til midten av september. Bruker vi langsomtvirkende spesialgjødsel, kan intervallet være lengre. Ved siste gjødsling er det uansett snakk om ganske små mengder, ikke over 1 gram nitrogen/m². Så små mengder går ikke ut over overvintringen, og plenen blir raskere grønn neste vår.

– Forholdet mellom nitrogen (N) og kalium (K) på høsten bør være ca. 1:1. Noen gjødseltyper inneholder langt mer kalium sammenlignet med nitrogen, men mesteparten av dette kaliumet blir ikke tatt opp, men vaskes ut i løpet av vinteren.

11. Er det gunstig å etterså nå, eller bedre å vente til våren?

– Begge deler er mulig, men i områder med ustabil vinter ville jeg ha ventet med å etterså til våren.

12. Forebygging av vinterskader: Hvilke grep bør gjøres nå?

– Følg rådene for klipping og gjødsling ovenfor. Sørg for en godt drenert plen uten innsig fra omgivende vegetasjon og med mulighet for avrenning av overflatevann i ulike retninger.