Bruker 2 milliarder mer for å forebygge spise­forstyrrelser: Får kritikk for timing

Tidligere denne uka meldte NRK at lavterskelordninga Rådgiving for spiseforstyrrelser (ROS) har registrert en kraftig økning i antallet henvendelser.

De som tar kontakt, blir stadig yngre.

Høyre gikk hardt ut, og sa regjeringa svikter personer med spiseforstyrrelser.

Nå legger helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) penger på bordet.

– Det gjør inntrykk å høre at mange unge lider. Vi er bekymra for den økende forekomsten av spiseforstyrrelser blant unge.

– Her er friske midler helt avgjørende. Det koster penger å bygge opp en tjeneste for å forebygge spiseforstyrrelser og psykisk uhelse. Det er penger vi ønsker å bruke på konkrete tiltak, sier han.

Regjeringa skal nå bruke omkring 2 milliarder kroner på fem tiltak de neste årene.

Opptrappingsplanen går fram til 2033.

• Les også: Barn i åtteårsalderen ber om hjelp for spiseforstyrrelser: – Skremmende.

– Må intensivere innsatsen

Stortingspolitiker Sandra Bruflot (H) var den som kom med kritikken mot regjeringa. I en debatt i Dagsnytt 18 sier hun fortsatt at regjeringa har svikta.

– Ja, kritikken står seg. For det er tre år siden ROS slo alarm.

Hun sier lavterskelordninga gjorde det fordi henvendelsene hadde økt under pandemien. Også da var de som tok kontakt stadig yngre.

– De fortsetter å øke. De som tar kontakt er flere enn før og sykere enn før, sier Bruflot.

Hun sier ventetida må ned og kapasiteten større i spesialisthelsetjenesten.

– Det er fint hvis det skjer noe. Men det er litt utrolig at det måtte gå tre år og 11 måneder, og at det er 16 dager til valget før det skjer noe.

Høyre har også lagt fram forslag til endringer:

I tillegg vil de innføre rask psykisk helsehjelp i alle kommuner.

• Les også: Samtalene rundt middagsbordene er kanskje viktigere enn du tror.

En av ti unge sliter

Mens Høyre lover penger direkte til ROS, har regjeringa ikke tallfesta en konkret sum til den konkrete hjelpeorganisasjonen.

Vestre avviser i at tiltakene er valgflesk.

– Jeg er ikke enig i historiefortellinga. Vi bruker allerede én milliard mer på en opptrappingsplan. Høyre lagde også en opptrappingsplan, men der fulgte det ikke noen penger med.

– Men jeg skal være den første til å si at vi må gjøre mer, sier Vestre.

Vestre og Ap-regjeringa legger derimot fram en tiltaksplan på fem punkter.

Tiltakene skal bidra til økt innsats i spesialisthelsetjenesten, kommunene og hjelpeorganisasjoner.

Grepene kommer etter at det ble kjent at omtrent én av ti ungdommer på videregående skole har en spiseforstyrrelse.

Men kun en tredjedel har vært i kontakt med helsevesenet.

Det viser en studie fra Oslo universitetssykehus.

Flere unge føler på kroppspress. Blant gutter har det firedoblet seg på ti år.

– Unge bombarderes med helseskadelige dietter og skjønnhetsoperasjoner på sosiale medier. Vi må beskytte dem mot dette, sier Vestre.

• Les også: Lokalbefolkningen protesterer mot helsekutt.

Øker kompetanse og tilskudd

Blant tiltakene er en nasjonal kompetansetjeneste for spiseforstyrrelser.

Der vil de samle fagfolk, forskere og andre med spesialkompetanse på feltet fra hele landet.

– Vi må heve kompetansen på nasjonalt nivå. Vi vet at det også er varierende rundt om i landet hvilket tilbud som blir gitt. Kompetansetjenesten får i oppgave å spre kunnskap til sykehusene rundt om i landet, sier Vestre.

Vestre sier at tidlig innsats og forebygging av spiseforstyrrelser er like viktig som å øke kompetansen.

Derfor er flere av grepene de gjør, rettet mot kommunene.

– Spiseforstyrrelser rammer ikke bare enkeltpersoner. Det er også en stor påkjenning for familie og nære. Det er helt avgjørende at vi både forebygger at spiseforstyrrelser oppstår, og sørger for at de får rask og god helsehjelp, sier han.

Mer til frivilligheten

Det var en hjelpetjeneste som slo alarm sa tidligere denne uka og fortalte at de opplever det som skremmende at barn ned i åtteårsalderen tar kontakt.

Rådgiving for spiseforstyrrelser (ROS), og andre hjelpetjenester, er indirekte med i satsinga når regjeringa øker tilskuddsordninga de kan søke på.

– Å satse på forebygging sparer både samfunnet, individet og familiene for store lidelser, sa generalsekretær i ROS, Irene Kingswick.