Brukte over 160 millioner på togstasjon «ingen» bruker

Da Oteråga togstopp utenfor Bodø åpnet i 2018, skjønte ingen hvem som skulle bruke det.

Stoppestedet ble åpnet i et svært tynt befolket område, om lag 20 minutters reise fra Bodø sentrum.

Prislappen på togstopp og krysningsspor?

I alt over 160 millioner kroner. 120 millioner kroner mer enn først planlagt.

Til tross for at det knapt bor folk i området, var tanken at Forsvarets ansatte kunne dra nytte av et stopp på Oteråga.

Det gikk ikke som tenkt.

To passasjerer om dagen

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ligger rett i nærheten av stoppet. Mange av de 500 ansatte ved FOH pendler fra Bodø.

Men Forsvaret var allerede i 2018 usikker på om de ville bruke stoppet.

De hadde nemlig satt opp en egen buss fra de militære leirområdene i Bodø.

– For våre pendlere er det en utfordring å komme seg til og fra jernbanestasjonen i Bodø sentrum, sa pressetalsmann Ivar Moen til Bodø Nu.

Så hvem ble stoppet på Oteråga bygd for?

I dag er fasiten klar: Nærmest ingen bruker millioninvesteringen.

Tall fra SJ Nord viser at det i løpet av et helt år (2024) bare var 850 avstigninger totalt. Det betyr at 2,3 passasjerer i snitt steg av på den kostbare perrongen noen mil utenfor Bodø hver dag.

Det har ikke vært mulig å få tall fra SJ for 2025, men det er lite som tyder på at bruken har økt.

Ikke brukt som togstopp tidligere

Oteråga som togstasjon ble etablert allerede på 50-tallet, men var i praksis aldri brukt til passasjertrafikk før 2018.

Byggingen av togstoppet ble både dyrere og tok lengre tid enn planlagt. Blant annet fordi grunnforholdene var mye dårligere enn man trodde.

Så hvorfor kom det plutselig penger til et togstopp «ingen» hadde bedt om?

Bakgrunnen er faktisk ganske komplisert.

I 2014 kom nye EU-regler som gjorde at Norge ikke lenger kunne «subsidiere» arbeidsgiveravgift i Nord-Norge i samme grad som tidligere.

De nye reglene gav regjeringen plutselig over 400 millioner i ekstra inntekter. For å «betale tilbake» kom plutselig flere samferdselsprosjekter i nord opp av hatten.

Flere av disse var ikke tidligere blitt prioritert. Blant annet kom det penger til en tunnel gjennom Tjernfjell på riksvei 77, som binder Nordland og Västerbotten i Sverige sammen.

Samt et togstopp og krysningsspor utenfor Bodø.

Ble fire ganger dyrere

En av de som stod i bresjen for pengedrysset var daværende stortingsrepresentant Odd Henriksen i Høyre.

Han presenterte planen til regjeringen tilbake i 2014.

I første omgang ble det satt av 34 millioner til togstopp og krysningsspor på Oteråga – men sluttregningen viste seg altså å bli nær fem ganger dyrere.

12 år senere stiger Henriksen av toget på Oteråga, som eneste passasjer, for å møte NRK på perrongen.

– Hvorfor kom det plutselig penger til etablering av nytt togstopp og krysningsspor?

– Den gangen var det økende togtrafikk på Nordlandsbanen og doble togsett på de mest populære avgangene. Det var også flere godstog som gikk og det var viktig å få bygd et krysningsspor, forklarer Henriksen.

I dag jobber han som fylkesdirektør for samfunnsutvikling i Nordland fylkeskommune.

– Endrede reisevaner

Henriksen er ikke overrasket over de lave passasjertallene på togstasjonen.

Han viser til flere hendelser som i dag har redusert trafikken på Nordlandsbanen.

Blant annet ei dødsulykke, skredet i Levanger og manglende togsett.

Henriksen mener folks reisevaner også har endret seg siden pengene til togstoppet ble gitt.

– Etter pandemien fant folk andre veier å reise. Det ble ikke gjort noe særlig innsats for å få folk tilbake til toget. Per i dag er det dobbelt så dyrt å reise med tog som det er å reise med buss.

– Men i ettertid, med den prislappen. Syns du man kunne ha droppa togstoppet?

– Det er vanskelig å si. Den gangen hadde vi en idé om at man ønska å bygge opp jernbanen, og ikke bygge ned jernbanen. Man kan godt si at det er lite folk her, men det er tross alt en stor arbeidsplass her, forklarer Henriksen.

Forsvaret bruker buss

Men den store arbeidsplassen, bekrefter til NRK at deres ansatte fortsatt i all hovedsak benytter seg av en pendlerbuss fra Bodin Leir til hovedkvarteret på Reitan utenfor Bodø.

– Ja, det er pendlerbuss som benyttes, skriver oberstløytnant Vegard Finberg i Forsvarets operative hovedkvarter til NRK.

Han sier bussen har flere stoppesteder rundt om i Bodø.

Mener Forsvaret ville ha togstoppet

Bane Nor på sin side mener Forsvaret hadde uttrykt ønske om et togstopp på Oteråga.

De bekrefter også at sluttsummen endte på 161 millioner kroner. Ytterligere 30 millioner kroner dyrere enn tidligere kjent.

– Forsvaret hadde ønsker om det skulle legges til rette for økt bruk av tog for reiser med tog til deres anlegg på Reitan, skriver senior kommunikasjonsrådgiver, Rolf Martin K. Krey til NRK.

Det er kun rundt 20 minutters togreise mellom Oteråga og Bodø stasjon.

Bane Nor skriver likevel at det var viktig å få bygd et krysningsspor for godstrafikken på togstrekningen.

– Vi forventer at godstrafikken til Bodø vil øke i årene framover. Det er ganske stor togtrafikk mellom Fauske og Bodø, og Oteråga er det eneste kryssingssporet på denne strekningen og da er det viktig at kryssingssporet er langt nok for godstog med lengder opp til 600 meter.

Bane Nor vil ikke kommentere passasjerantallet.