Brydde ikke Støre seg om oss?

Boken om karikaturstriden er som en overfylt skammekrok, skriver Catarina Selbekk om «Dei fordømte karikaturane – om maktspelet bak Muhammed-krisa» av Odd Isungset. Foto: Privat

Kan vi stole på at vår statsminister ikke på nytt vil svikte en norsk familie hvis noe lignende skulle skje igjen?

Denne uken lanseres boken «Dei fordømte karikaturane – om maktspelet bak Muhammed-krisa», av Odd Isungset. Boken om karikaturstriden er som en overfylt skammekrok.

I en artikkel i avisen Dagen er det flere som sier at de kunne vært flinkere til å vise støtte til Vebjørn, meg og barna under karikaturstriden i 2006. Jeg synes det er rart at ikke nåværende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), som var utenriksminister i 2006, er kommet på samme tanke.

Jeg har aldri mottatt en eneste sympatierklæring eller beklagelse fra Støre for det jeg og barna opplevde da han i 2006 gjentatte ganger pekte på at Vebjørn og Magazinet var de eneste som hadde trykket karikaturtegningene i Norge, selv om det ikke var sant.

Etter snart 20 år er det fremdeles sårt for meg å tenke på de utallige gangene han fremførte at det kun var Vebjørn og Magazinet som hadde trykket karikaturtegningene.

Spol ca. 39 minutter ut i TV-dokumentaren «Dokument 2 - Truet til taushet», som ligger på Youtube, så ser du selv Støres fossroing da han ble intervjuet av Gry Blekastad Almås i Dagsrevyen.

I samme TV-dokumentar gjør det sterkt inntrykk på meg å høre diplomat Kari Wollebæk ved den norske ambassaden i Syria fortelle om da hun og familien måtte flykte fra rasende demonstranter som brente ned hjemmet deres. Hun forteller at Støre, som da var hennes sjef, uttrykte omsorg for henne midt i en veldig vanskelig situasjon.

Men jeg har til nå ikke mottatt en eneste omsorgs- eller sympatierklæring fra Støre, selv om vår familie også måtte flykte og til slutt flytte fra dem som truet oss. Vi måtte røske de tre barna våre, som var i en sårbar alder, opp fra nærmiljøet og flytte til et nytt sted på hemmelig adresse. Brydde ikke Støre seg om oss?

I stedet var Støre og daværende statsminister Jens Stoltenberg opptatt med å peke på den såkalte kristne ekstremist-redaktøren og gi ham medansvar for at den norske ambassaden i Damaskus brant ned. Noe som forverret min og barnas sikkerhetssituasjon.

Kan vi stole på at vår statsminister ikke på nytt vil svikte en norsk familie hvis noe lignende skulle skje igjen?