Byen Putin krever

14 hours ago 4

Hunden Chester (2) grynter og sikler.

Et ukrainsk jagerfly har en halvtime tidligere sneiet hustaket like over dem, og noen kvartaler unna ligger en boligblokk i ruiner etter et ferskt russisk angrep.

Men for jentene er sommeren kommet til landsbyen deres, hjemmet de holder så kjært.

Vladimir Putin

Samtidig er byen midt i Putins målskive, for i hans krav til fredsforhandlingene for å få en slutt på krigen, så skal også dette området bli russisk - i liket med en drøss av andre byer og landsbyer i Øst-Ukraina.

– Vi vil på ingen måte bli en del av Russland. De terroriserer oss, sier Elya (14).

Rundt dem er gatene pyntet med nyplantede røde roser.

– Det gjør vondt å tenke på et scenario der vår by blir en del av Russland, så jeg håper virkelig ikke at det skjer. Jeg tror ikke det blir fred hvis det skulle skje, sier hun.

Det er lørdag ettermiddag, og de har slått seg ned i byens park, med krøllede hår og lakkerte negler.

Bilozerske er en søvnig landsby som nå ligger 27 kilometer unna frontlinjen. Hva betyr det for innbyggerne?

Det betyr at de enn så lenge er skånet for russiske artillerikanoner, soldater og små FPV-angrepsdroner – men de er fremdeles innenfor rekkevidden til større eksplosive droner, missiler og glidebomber.

Og krigen rykker stadig nærmere dem.

For de russiske soldatene er på fremmarsj i området. Sakte, men sikkert har den russiske krigsmaskinen kvernet seg gjennom landsby etter landsby.

Ifølge tallgrunnlag presentert i Financial Times tok Russland mer ukrainsk territorium i mai enn på noe annet tidspunkt siden november 2024.

Hver en natt må innbyggerne i denne gruvebyen legge seg til vissheten om at det når som helst kan komme et angrep.

Det er nok til å ta fra dem nattesøvnen, forteller jentene.

– Hver natt sover jeg på gangen, forteller Polina (15).

Det er sånn at hun kan sove mer beskyttet, med flere murvegger mellom henne og en eventuell eksplosjon.

For noen kvelder blir marerittet til virkelighet for innbyggerne i byen.

– Alt forsvant, sier Svitlana Popovych (62) og ser på de kullsvarte betongveggene av det som var hennes leilighet.

En uke tidligere traff en russisk Shaheed-drone boligblokken hennes, midt på natten mens de sov.

– Jeg hørte en hvinende lyd.

I det neste øyeblikket var hun fanget i en ildkule. Eksplosjonen traff etasjen over henne. Sjokket og panikken overveldet henne.

Alt brant rundt henne, men hun skjønte hun måtte reagere raskt.

I naborommet sov hennes barnebarn på seks år.

I kaoset hørte hun naboer som ropte «Alle som er i live må komme seg ut. Det kommer til å kollapse!».

– Jeg grep barnebarnet mitt Misha og løp ut.

Hun rakk ikke å ta med seg noen verdisaker.

Så kollapset etasjene over henne.

– Hadde vi blitt lenger hadde vi ikke kommet oss ut, sier hun.

Selv om hun føler livet er blitt gitt i gave igjen til henne, er hun fylt med sorg.

For hennes to naboer som hun har kjent i over 40 år, ble drept i angrepet.

– Jeg hadde aldri trodd noe sånn kunne skje i en sånn søvnig by.

Misha hviler i armkroken hennes.

– Jeg får så vondt i hjertet mitt når jeg ser huset, sier han.

Han er blitt så redd for høye og uvante lyder, forteller bestemoren. Når jagerfly suser over hustakene holder han seg for ørene, sier hun.

Angrepet mot boligblokken preger hele nabolaget.

I det sola kryper nedover på himmelen, samles flere av de for å holde en minnestund for de to som ble drept.

– Over hele Ukraina er det slike samlinger, sier en av de fremmøtte.

Så skjenker de hjemmelagd sprit og serverer brød, pølser og agurk.

En skål utbringes.

– Dette er for å holde minne deres levende, nå når vi sørger, forteller Marina, en av naboene.

Knust glass ligger fortsatt spredd rundt dem etter angrepet.

– Vi alle hadde et håp om at vi skulle komme oss gjennom krigen uten at dette ville ramme oss, sier Marina.

Krigen de lever med, preger dem alle.

– Det er som å bo foran løpet til et gevær.

For det er en ting de alle nå går og venter på.

– Vi vil bare ha fred, ikke de jævla missilene, forteller hun.

Men nøyaktig hva en fredsavtale og våpenhvile vil innebære for Ukraina og Russland, er det splittende spørsmålet i forhandlingene.

Samtidig har Putin selv på nytt lagt krav på hele Ukraina.

– Jeg anser russere og ukrainere som ett folk, og i den forstand er hele Ukraina vårt, sa Putin under St. Petersburg International Economic Forum forrige fredag.

Det har blitt tydelig at Ukraina og Russland står langt ifra hverandre i kravene til våpenhvile:

Russland krever blant annet at Ukraina trekker seg ut av områdene de fortsatt kontrollerer i fylkene Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson for en 30-dagers våpenhvile. Dette er områder som Russland ulovlig har krevd som sine siden 2022, og hvor de også delvis okkuperer.

Hvis Putin vinner frem med dette kravet, vil Bilozerske falle i Russiske hender siden det befinner seg i Donetsk fylke.

For en varig fredsavtale krever Putin at Ukraina anerkjenner Russlands annektering av Krim og de fire regionene, erklærer nøytralitet, gir opp NATO-medlemskap og begrenser størrelsen på sitt militære. I så fall lover han fred, selv om få ukrainere tror på dét.

Ukraina på sin side har tilbudt en 30-dagers våpenhvile uten betingelser og avviser blankt et de ikke har rett til å søke NATO-medlemskap eller å anerkjenne russiske territorielle krav.

En meningsmåling fra Kyiv International Institute of Sociology som ble publisert forrige måned viser at ukrainerne ikke er villig til å gå med på hva som helst. Men stadig flere ukrainere åpner nå for å gi fra seg territorium i bytte mot fred.

Fire av ti ukrainere sier i undersøkelsen at de kan godta at Russland beholder de områdene de nå okkuperer, men uten å formelt anerkjenne områdene som Russiske, hvis det fører til en våpenhvile.

Men for mange av innbyggerne i Bilozerske, er samtalene om våpenhvile så fjernt – for krigen herjer med dem hver eneste dag.

Mellom boligblokkene forsøker Yulie (27) å holde styr på hennes et år gamle sønnen Timor, der han ustyrlig løper av gårde.

– Jeg er mest bekymret for barna, ikke for oss, sier Yulie.