Byen som lager trøbbel for Putin

6 days ago 22

Natt til torsdag ble den ukrainske hovedstaden Kyiv rammet av et massivt russisk angrep.

Hovedlærer i etterretning Tom Røseth ved Forsvarets høgskole sier at russerne jevnlig angriper med relativt stor styrke.

– Men dette var mye større enn vi har sett på en god stund, sier han.

Røseth mener tidspunktet for angrepet trolig handler om det pågående arbeidet for å få på plass en fredsavtale.

Han sier at russerne nå ønsker å vise kraft og styrke, og å presse frem krigstretthet i den ukrainske befolkningen.

– Men Ukraina har fortsatt kampvilje, og det endres ikke av dette, sier han.

To viktige områder

Torsdag gjestet Rom Røseth Nyhetskompaniet på TV 2. Han sier at det nå er en utfordrende situasjon langs frontlinjen.

Det er særlig to geografiske områder som utpeker seg nå, mener han.

Det ene er Kursk-regionen i Russland. Der gjennomførte Ukraina en stor offensiv i august 2024. Siden da har russerne jobbet for å gjenerobre områder i regionen.

– Der har russerne hatt fremdrift med hjelp av nordkoreanske soldater, sier Røseth.

Det andre området han trekker frem er Donetsk fylke i Ukraina.

– Der har russerne hatt initiativ over tid, sier han, og påpeker samtidig at ukrainerne har holdt stand på en veldig god måte.

Han viser til byen Pokrovsk, der russerne har gjennomført angrep over flere måneder.

– Men de har ennå ikke klart å ta den viktige byen.

Samtidig understreker han at det er begrenset hvor lenge ukrainerne kan klare å stå imot de massive angrepene.

Dermed kan det hende de taper Pokrovsk til russerne etter hvert.

– Da ligger veien litt mer åpen for resten av Donetsk fylke, som jo er målet for Putin å ta, sier han.

– Samtidig er det viktig å si at ukrainerne holder stand veldig godt, sier han, og peker på eksempelet Pokrovsk.

– Russerne har kjempestore tap her. Vi snakker om 1000 soldater om dagen, og kanskje mer når det er intense kamphandlinger. Selv Russland merker det over tid, og det gir jo rekrutteringsproblemer på russisk side.

Komplisert angrep

Røseth kaller det russiske angrepet natt til torsdag for «veldig komplisert», og sier at Ukraina ikke har luftvern til å ta ut slike angrep i sin helhet.

Totalt ble det brukt over 200 raketter og droner. Blant annet skal det ha blitt brukt et nordkoreansk missil.

Det er ikke overraskende, mener Røseth.

Han sier det blir mer utfordrende for Ukrainas luftvern å håndtere angrepet når det består av så mange forskjellige typer missiler, der også kryssermissiler og ballistiske missiler er del av miksen.

Av ukrainernes luftvernsystemer er det kun Patriot-systemet som klarer å ta seg av angripende ballistiske missiler, som beveger seg i en høy og bratt bane.

Volodymyr Zelenskyj vil ha flere Patriot-systemer. Her er han fotografert sammen med et under et besøk i Tyskland.

– Skoen trykker på luftforsvarsevne, men det er veldig dyrt, og det er få som har systemer de kan gi bort som tar ballistiske missiler, sier han.

Den ukrainske presidenten ba tidligere i april om ytterligere 10 luftvernsystemer av typen Patriot.

– Det får han ikke, konstaterer Røseth.

– Så det de har er norsk-amerikansk-produserte NASAMS, sier han.

Disse luftvernsystemene fungerer ifølge Røseth fint mot kryssermissiler, men er svært dyre i bruk mot for eksempel iransk designede Shahed-droner, som er til sammenligning billige i bruk.

Det mobile mellomdistanse luftvernsystemet NASAMS fotografert i nærheten av Evenes flystasjon.

Derfor forsøker ukrainerne å ha flere typer luftvern i gang til enhver tid.

– Men når dette mettes med et så massivt angrep, klarer ikke luftvernet å ta det ned.

Minst tolv personer ble drept og 63 såret i angrepet mot Kyiv natt til torsdag. Angrepet er et av de dødeligste mot den ukrainske hovedstaden siden starten av krigen.

Røseth forteller at ukrainerne vanligvis klarer å skyte ned 70 til 80 prosent av det de blir angrepet med.

– Men når det blir så komplisert som dette angrepet, klarer man kanskje 50 til 60 prosent. Og da kommer de mest ødeleggende missilene gjennom, og vi ser den ødeleggende effekten det har på sivilbefolkningen.