Jeg må innrømme at jeg sliter med misunnelse, en av de farligste syndene i Guds rike.
Ikke fordi naboen har større hytte eller dyrere bil, men fordi jeg ser at andre byer i Norge klarer å skape folkefester som er åpne for alle. Der stiller kommunen opp med storskjerm og tilrettelegging, slik at innbyggerne kan samles om store idrettsøyeblikk, uavhengig av alder og økonomi.
I Rødt er vi overbevist om at en folkefest bør være nettopp det: en fest for folket. Et arrangement finansiert og tilrettelagt av fellesskapet, der alle kan delta på like vilkår.
I vår kommune ser vi dessverre en annen utvikling. Private aktører legger til rette for arrangementer hvor «gratis pils så mye du orker» er en del av konseptet og er inkludert i inngangsbilletten. Da er det grunn til å spørre: Hva er egentlig hovedattraksjonen? Er det idrettsgleden, fellesskapet og samholdet, eller er det rus og alkohol?
Visstnok er øl altfor dyrt. Helt til Norge scorer mål
For meg handler store idrettsbegivenheter om mennesker som møtes på tvers av generasjoner. Om barn, ungdom, voksne og eldre som deler spenningen, jubelen og de gode minnene. Når folkefesten i stedet blir koblet tett til fri tilgang på alkohol, frykter jeg at vi mister noe av det som gjør slike arrangementer verdifulle.
Og sist, men ikke minst: Hvor er skjenkekontrollen under fotball-VM? Hvordan kan det være akseptabelt å markedsføre fri bar som en del av en folkefest? Bør ikke regelverket håndheves slik at arrangementene fremmer idrett og fellesskap, fremfor alkohol som trekkplaster?
En ekte folkefest bør samle folk, ikke først og fremst selge øl. Kommunen bør ta et større ansvar for å skape inkluderende møteplasser der fellesskapet står i sentrum. Det er på tide å spørre om vi er i ferd med å miste uskylden som lokalsamfunn, og om grådigheten har fått for stor plass på bekostning av fellesskapet.







English (US)