3 days ago
12
Vestland fylkeskommune har bestemt seg for å bygge en bro til over to milliarder kroner. På øya som nå slipper ferge, bor det 450 mennesker.
Publisert 29.03.2026 11:12
Ytterst i Sunnfjord i Sogn, ligger Atløy, en liten øy med 450 fastboende innbyggere.
Denne uken har Vestland fylkeskommune vedtatt å gå videre med et prosjekt, som etter kostnadssprekk på kostnadssprekk, nå ligger an til å koste over to milliarder kroner.
Det vil si over fire millioner kroner per innbygger, omtrent nok til en enebolig i Distrikts-Norge. Men i stedet for hus, vil fylkeskommunen altså bygge en bro fra fastlandet og ut til øya.
– Det er besynderlig når det offentlige er villig til å bruke så mye penger at vi kunne bygget bolig til alle de fastboende på fastlandet, og likevel spart mye penger på det, sier Nils-Anders Nøttseter, gruppeleder for MDG i Vestland.
– Rett og slett for dyrt
Nøttseter understreker at utspillet er et tankeeksperiment, og ikke et reelt forslag om tvangsflytting.
Men en prislapp på to milliarder blir for mye, mener han.
– Det er rett og slett for dyrt, når vi ser på alt annet hvor vi har behov for ressurser, sier Nils-Anders Nøttseter, gruppeleder for MDG.
Veiprosjektet, som lokalsamfunnet har kjempet for i flere tiår, skal erstatte fergen som går mellom Atløy og Askvoll.
Prosjektet fikk først en estimert kostnadsramme på om lag 1,5 milliarder kroner. I fjor økte dette til 1,9 milliarder.
Til tross for enda en kostnadssprekk, stemte Fylkestinget denne uken for å gå videre med prosjektet, etter mye diskusjon internt i partiene.
Hvor stor sprekken er, kan ikke fylkeskommunen gå ut med, av hensyn til konkurranse i anbudsmarkedet.
BA og NRK har omtalt saken tidligere.
– Beinhard prioritering
MDG var det eneste partiet som ga sitt nei første gang saken var oppe til avstemming.
– Jeg har blitt utfordret på at MDG sier nei til dette, som er et viktig distriktstiltak, og at vi er et byparti. Den type ting, sier Nøttseter.
– Men realiteten er at når vi kommer i en likviditetsskvis, er det distriktsskolene som først og fremst får kjenne på det.
Han peker på tjenestestrukturen for tannhelsetjenesten, som ble lagt ut for offentlig høring i fjor høst.
– Jo mindre penger vi har, jo vanskeligere er det å levere alle disse tingene i distriktet. Så det er snakk om beinhard prioritering, hvor jeg ikke synes de store partiene tar realiteten inn over seg.
– Skeptisk
En annen problemstilling, er at eventuelle merkostnader heller ikke er kartlagt.
Da det ble bygget bro til en annen vestlandsøy, Ytre Sula, med 130 fastboende, måtte man bygge en ny tilkomstbro til anleggsområdet, fordi den eksisterende ikke tålte tungtrafikk.
Dét prosjektet landet på 1,3 milliarder kroner, ifølge BA.
Langs ruten for prosjektet mot Atløy, ligger et stort naturreservat. Nøttseter bekymrer seg for merkostnadene det vil medføre å utbedre veiene langs reservatet.
– Jo mer jeg går inn i materien, jo mer skeptisk blir jeg til om selv den nye rammen er nok, sier han.
– En smertegrense
Saken har vært krevende, forteller fylkesordfører Jon Askeland (Sp).
– Vi vil veldig gjerne gi øysamfunnet bro i stedet for ferge. Og så er utfordringen av det blir dyrere og dyrere, sier Askeland og sukker.
– Og den fylkeskommunale egenandelen øker i tråd med hver prisstigning. Derfor blir det en så vond og vanskelig sak.
Fylkesvaraordfører Stian Davies (Ap) kan meddele at det var mye diskusjon innad i Arbeiderpartiet om hvordan de skulle stille seg til prosjektet.
– Dette er et prosjekt som har vært veldig ønsket over tid, og som har blitt kjempet frem. Men så har kostnadene galoppert.
Etter runder internt konkluderte partiet med at de vil forhandle videre.
– Men vi har kommet til en smertegrense nå, sier Davies.
En realisering av prosjektet vil utløse en årlig utbetaling av statlige fergeavløsningsmidler på 17,7 millioner kroner (i 2023-kroner) i 45 år. Det tilsvarer 878 millioner 2026-kroner.
Resten av kostnadene er Vestland fylkeskommune pent nødt til å ta selv.
Avløsningsmidlene gjør saken ekstra betent, mener fylkesordfører Askeland.
– Staten har låst sitt bidrag, og fylket må ta på seg resten.
Men prisene har løpt fra avløsningsmidlene.
– Der ligger konflikten. Det er mange som mener det er nok av drita dårlige fylkesveier på Vestlandet som kunne vært prioritert før dette.
Davies er kritisk til ordningen med fergeavløsningsmidler, som har spilt en svært viktig rolle i etableringen av prosjektet.
– Ordningen er ikke gunstig i det hele tatt. For de aller fleste samband, tar det mange, mange tiår før det går i pluss, om man kan bruke det begrepet, sier Davies.
– Og all risiko for videre kostnadssprekker ligger på fylkeskommunen. Så Atløysambandet, som kanskje var et enkelt prosjekt å gå videre med tidligere, har blitt veldig krevende.
English (US)