Carmen Framnes (20) har blitt frisk fra spiseforstyrrelse. Nå gir hun råd.

11 hours ago 4

Carmen Framnes (20) er frisk fra spiseforstyrrelse og deler sin historie og råd.
Hun møter Erna Solberg, som legger frem seks tiltak for å hjelpe folk med spiseforstyrrelser.
Solberg vil øke behandlingskapasiteten og gjeninnføre fritt behandlingsvalg.

Hun møtte Erna Solberg på hennes valgkamptur. Hvor Høyre-lederen legger frem seks tiltak for å hjelpe folk med spiseforstyrrelser.

Mer om det lenger nede i saken.

Carmen er i dag jublende glad etter år med lidelse.

Hun er forferdet over kropps- kalorihysteriet hun ser i sosiale medier.

– Det er fokus på telling av kalorier. Det vil jeg advare kraftig mot. Det fører mange rett inn i spisevegring. Jeg ser unge gutter og jenter som går på treningssenter og alt er kostholds- og kalorifokusert. Det skremmer meg veldig, sier den unge Kristiansand-kvinnen.

Hun har et råd:

– Slapp av og ta deg en bolle i ny og ne: Spis normalt. Det er den beste medisinen mot å ende med spiseforstyrrelse.

Hun forteller om en lang og dramatisk vei tilbake til livet – det normale livet.

– Det har vært et mareritt. Jeg var langt nede og egentlig sikker på å dø.

Hun forteller hvordan det startet.

– Det begynte da jeg gikk på barneskolen. Jeg slet veldig med å få meg venner. Vi var seks jenter i klassen og mange flere gutter. Jeg prøvde alt mulig for å passe inn; invitere folk hjem og være hyggelig. Jeg skjønte aldri hva som var galt med meg. Jeg ble mer og mer alene.

– Var mobbing en årsak?

– Ja, det var mye utestengelse. Da jeg begynte på ungdomsskolen hadde jeg håp om at det skulle bli bedre. Men det gjorde ikke det. Det gikk bra på skolen med karakterer og fotball mestret jeg, men det sosiale gikk dårlig.

– Jeg følte at det var noe galt med kroppen min, som var årsaken til at jeg ble holdt utenfor, jeg var blant annet høyere enn de andre jentene. Jeg husker jeg satte meg et nyttårsforsett:

– Nå skal jeg trene hver dag det neste året.

På tiende trinn kuttet hun helt ut sukker i kostholdet, og trente stadig mer.

– Time ut, time inn. Jeg var på treningssenteret klokken fem om morgenen, spilte fotball på kvelden. Og løp om nettene. På internett var jeg på konstant jakt etter metoder for å bli tynnere.

Og det ble hun.

Moren ante uråd

– Hun oppdaget at jeg kuttet ut alle matvarene jeg elsket å spise og at jeg plutselig ikke var den jenta de kjente meg som. Vi satte oss ned og tok en prat – og da ramlet alt ut av meg.

Moren fulgte ikke datterens bønn om ikke å si det til noen.

– Hun kontaktet legen.

I 2021. Da var Carmen 16 år.

– Jeg fikk etter hvert behandling, men det viste seg bare å være 45 minutter poliklinisk behandling i kommunal regi.

Hun sier det fungerte totalt mot sin hensikt.

– De ga mamma og pappa et ark om hva vi skulle gjøre og sendte meg hjem. Jeg skulle opp i vekt, fikk jeg beskjed om.

Hun sier det ble mammaens og pappaens ansvar.

– Jeg var ganske fersk som spiseforstyrret. Foreldrene mine gjorde så godt de kunne, men de hadde jo ikke peiling på hva vi sto overfor. Jeg spiste knapt noe – en yoghurt og noe grønnsaker daglig – og raste ned i vekt, flere kilo i uken.

– Det endte med at jeg ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling – jeg hadde så vidt puls.

Der skulle hun få hjelp til å spise mer.

– Helt forferdelig

– De ville lære meg å telle kalorier og så foret de meg. Da pulsen kom opp i 40, ble jeg definert som somatisk frisk og de skrev meg ut.

– Ute ventet 45 minutter poliklinisk behandling i uken og jeg ble bare dårligere og ble innlagt på psykiatrisk en gang til.

Hun sier hun var så langt nede som det er mulig å komme.

– Når du har spiseforstyrrelse så sier hjernen at du ikke har lyst på hjelp. Det gjorde i hvert fall min. Jeg var innelåst på en klinikk. Det var helt forferdelig.

– Men, sier hun:

– Det kom noe godt ut av det. På psykiatrisk hørte jeg om ei jente som hadde vært innlagt tidligere, som hadde fått behandling på noe som het Capio Anoreksi senter.

Hun fikk via fastlegen og Distriktspsykiatrisk senter (DPS) kjempet seg til en henvisning dit.

– Det var lang venteliste, men de vurderte meg som så syk at jeg fikk plass. Det var en annen verden som møtte meg, sier hun:

– Ordet kalori var forbudt på Capio. Der var det normale som var veien. Vi skulle som alle andre spise frokost, lunsj og middag. Og sosial trening var en viktig del: rett og slett å prate, lære seg øyekontakt, håndhilsing, gå tur og trene normalt.

Hun sier det var mange steg i riktig retning.

– Til slutt var det trening i egen leilighet for å lage mat selv, for å få et vanlig liv.

Hun sier hun var i Fredrikstad fra september 2023 til juni 2024.

– Det er helt fantastisk. I dag opplever jeg at jeg er frisk og er klar for et nytt liv. Fredag flytter jeg til Oslo for å bo i kollektiv med to venninner og skal studere på BI. Jeg vet de kan komme nedturer, men nå er jeg frisk og klar over farene.

– Hadde ikke levd i dag

Hun er veldig takknemlig for de som hjalp henne.

– Hadde jeg fortsatt med det offentlige tilbudet, hadde jeg ikke levd i dag. De behandlet symptomet, at jeg spiste så lite, ikke årsaken; det psykiske som lå bak.

Carmen er veldig klar på en ting når det gjelder behandling.

– Det er altfor mange unge som sliter psykisk, som ender med spiseforstyrrelser. Den tradisjonelle behandlingen som kommunen tilbyr, via poliklinisk behandling, er ikke god nok. Den må ta inn over seg at pasientene og sykdommen er forskjellige.

Hun legger til:

– Du må ha langvarig oppfølging og en helhetlig behandling, ikke bare 45 minutter nå og da. Det reddet livet mitt at jeg fikk en langvarig og helhetlig behandling. Jeg hadde vært død uten.

Hun har stått frem i lokalavisen og var på Stortinget i vår for å fortelle om sin kamp – for å prøve å få politikerne til å forstå hva slags behandling som fungerer og hva som ikke fungerer.

Solberg lover å bidra.

– Jeg skal gjøre mitt. Det er flott at du står frem og forteller din historie. Mange kan ta lærdom av dine erfaringer, sier Solberg:

– Spiseforstyrrelser har opptatt meg i mange år og allerede før jeg ble statsminister i 2013 gjorde vi en innsats for nettopp å redde Capio-senteret, fordi slik samtaleterapi og mer helhetlig behandling er mye bedre enn det offentlige tilbudet til kommunene.

Hun sier de vil foreslo seks nye grep for å hjelpe unge med spiseforstyrrelser hvor de to disse to er sentrale:

Øke kapasiteten til å behandle spiseforstyrrelser i alle helseregioner med minst 10 prosent.
Gjeninnføre Fritt behandlingsvalg for å sikre at personer med spiseforstyrrelser kan velge både offentlige og private behandlingstilbud på statens regning.

– Hvorfor mener du at fritt behandlingsvalg er viktig?

– Fordi det gir den enkelte rett til å velge. Passer ikke den behandlingen som det offentlige tilbyr, så kan du gå til andre.

Her er de fire andre tiltakene Solberg vil innføre:

Gi flere tilgang til forebyggende hjelp mot spiseforstyrrelser, for
eksempel gjennom å styrke ROS (Rådgivning om
spiseforstyrrelser).
Styrke de regionale kompetansesentrene for spiseforstyrrelser,
som koordinerer kompetansehevende tiltak og sørge for at det
spres informasjon om godt dokumenterte behandlingsmetoder
som har gode resultater og sikrer bruker- og
pårørendemedvirkning.
Styrke forskningen på hva som skal til for å forebygge
spiseforstyrrelser og forhindre alvorlige sykdomsforløp.
Styrke forskningen på hva som er beste behandling av
spiseforstyrrelser i psykisk helsevern, for å sikre hjelp som hjelper.

Hun sier at samlet kostnad vil utgjøre rundt 50 millioner kroner.

– Vi må gjøre noe. Siden 2019 har antallet henvisninger om spiseforstyrrelser økt, og helsevesenet forteller om pasienter helt ned i 11-årsalderen. Samtidig vet vi at kun en av tre ungdommer med symptomer på spiseforstyrrelse har vært i kontakt med helsetjenesten.

Helse og omsorgsminister Jan Christian Vestre roser Carmen.

– Mange får god hjelp for sine spiseforstyrrelser, men måten Carmen ble møtt på viser at kunnskapen i hele vår felles helsetjeneste må opp. Tidlig hjelp blir skivebom hvis ikke fagfolkene vet hva de skal gjøre, sier han.

– Carmen peker på det enorme kroppsfokuset unge mennesker er utsatt for i dag. De bombarderes med veldige kraftige virkemidler av en bransje som er ganske kynisk. Derfor likte jeg veldig Carmen sitt gode råd om at ta seg en bolle i ny og ne.

Han utdyper her:

– En rask titt på sosiale medier for en ungdom gir reklamer for helt unødvendige skjønnhetsoperasjoner og direkte helseskadelige dietter. Nettopp derfor har Arbeiderpartiet jobbet for å begrense den skadelige skjermbruken, både i skolen og på fritiden. Vi vil også regulere hva man kan markedsføre mot barn mye strengere. Det er en sterk trend nå der helse handler om å optimalisere seg selv. Det tror jeg er litt farlig, de fleste av oss er ikke toppidrettsutøvere.

Vestre sier at de har satt av midler til en særlig ordning for å bygge ut gode lavterskel tilbud for spiseforstyrrelser «som vi frykter at Høyre vil kutte».

– Vi trenger både lavterskeltilbud og kortere ventetider. Kommuner som Bærum, Kristiansand og Oslo har fått midler og bør fortsette å bygge ut tilbudene sine.

Roser Capio også

Han sier at Capio er et verdifullt tilbud og de har allerede en avtale med det offentlige «nettopp fordi de supplerer det godt».

– Kapasiteten ved Capio ble økt gjennom en ny avtale fra januar i år, det vet Erna Solberg godt, så dette er å slå inn en åpen dør. I tillegg mener jeg at vi må øke kapasiteten på dette feltet også neste periode.

Men å gjeninnføre en fri etableringsrett er han skeptisk til.

– Jeg vil at pengene skal gå til tilbud som Capio og ikke de mer useriøse aktørene Solberg slapp inn i psykisk helsevern.

– Svært beklagelig

Direktør for psykisk helse, psykiatri og avhengighetsbehandling, Vegard Øksendal Haaland, ved Sørlands sykehus kommenterer intervjuet med Carmen Framnes slik:

«Det er alltid svært beklagelig å høre om pasienter som opplever at behandlingen og oppfølgingen de har fått hos oss ikke har gitt et ønsket resultat eller innfridd forventningene.

Vi ønsker å få nettopp denne type tilbakemeldinger for å kunne gi et bedre tilbud og videreutvikle oss faglig. Vi inviterer derfor pasienter til å ta kontakt med oss slik at vi sammen kan gå gjennom klagen og vurdere tiltak direkte mot den det gjelder».

Read Entire Article