CIA brukte norske sjøfolk som agenter mot Cuba

4 weeks ago 17

Kennedy-dokumenter:

– Jeg var ikke kjent med dette fra tidligere, sier norsk historiker og forfatter.

ORDRE: I januar undertegnet president Donald Trump en presidentordre om å offentliggjøre dokumenter knyttet til drapet på John F. Kennedy. Foto: Ben Curtis / AP / NTB

Publisert 05.04.2025 07:59 Sist oppdatert 4 minutter siden

Dokumenter som USAs president Donald Trump avgraderte i mars, kaster nytt lys over det norske samarbeidet med CIA under den kalde krigen.

Norske agenter deltok i en CIA-ledet operasjon mot Fidel Castros kommunistiske regime på Cuba, som var utenfor Natos ansvarsområde.

Opplysningene om denne norske etterretningsaktiviteten har vært hemmeligholdt i over 60 år.

Var nær atomkrig

Den norske Cuba-spionasjen fant sted etter at verden hadde vært nær atomkrig, i den farligste konfrontasjonen mellom USA og Sovjet under den kalde krigen.

I kjølvannet av den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961, hadde USAs president John F. Kennedy godkjent nye operasjoner som skulle velte Castro-regimet.

Samtidig hadde CIAs fiasko med Grisebukta fått Sovjet og Cuba til å frykte en ny invasjon fra USA.

Da CIA oppdaget at sovjetiske rakettvåpen med atomstridshoder ble utplassert på Cuba i 1962, svarte Kennedy med å iverksette en blokade av skipstrafikken dit.

I 13 dager sto verden på randen av atomkrig under Cubakrisen.

Flere av presidentens rådgivere mente at Kennedy burde gitt ordre om bombing og invasjon av øya.

– Agenter på Cuba

Dårlig etterretningsinformasjon hadde medvirket til at invasjonen av Grisebukta ble mislykket, og i etterkant ble det erkjent at det var et behov for bedre etterretning om Cuba.

I et topphemmelig møtereferat fra presidentens etterretningsråd i juni 1963, heter det at Norge var blant landene som bidro med agenter i hemmelige aktiviteter mot øystaten 14 mil unna USA.

«Agenter er blitt plassert på Cuba for CIA av Argentina, Frankrike, Spania, Nederland, Danmark, Norge og Storbritannia. Totalt 104 nye agenter i alle kategorier er aktive, 41 av dem på Cuba hvor tre «svarte», illegale team jobber», heter det i dokumentet som ble offentliggjort i mars.

Møtereferatet sier deretter at CIA fikk rapporter fra disse agentene og andre observatører.

CIA-avtale med sjøfolk

Under den kalde krigen var den norske handelsflåten en verdifull og strategisk viktig ressurs for Forsvarets etterretningstjeneste.

Den norske, militære etterretningstjenesten inngikk et samarbeid med CIA om Cuba. Briefing-offiserene pleide kontakt med norske sjømenn som skulle til havner i Cuba, fremgår det av en CIA-rapport.

Ansatte i handelsflåten som deltok i etterretningsaktivitet mot Cuba, skulle motta instruksjoner og debriefes på ikke nærmere angitte steder i Norge og den tyske havnebyen Kiel, ifølge CIA-dokumentet fra april 1962.

Et CIA-notat fra november 1962 omtaler norsk etterretning som en av de samarbeidende tjenestene som bidro med agenter i den hemmelige innsatsen mot Cuba.

Bruken av norske sjøfolk som kurerer eller agenter skjedde under et ekstremt hemmelighold, fordi sjømennene kunne bli pågrepet for spionasje og norske skip risikerte å bli utestengt.

På 1970-tallet hadde amerikansk etterretning regulert bruken av norske sjøfolk i handelsflåten, fremgår det av et annet avgradert CIA-dokument.

TV 2 har vært i kontakt med Etterretningstjenesten om opplysningene som fremkommer i de avgraderte dokumentene om samarbeidet med CIA.

– Etterretningstjenesten har ingen kommentar til disse opplysningene, opplyser kommunikasjonsenheten i en epost til TV 2.

Norske hemmeligheter i JFK-dokumentene

I tillegg til CIAs bruk av norske sjøfolk, omtaler dokumentene andre forhold som berører Norge:

CIAs stasjon i Oslo hadde en «teknisk operasjon» mot et cubansk mål i november 1963.

FBI ville at deres interesse for nobelprisvinneren Martin Luther King jr. skulle holdes skjult for norske myndigheter.

Da lederen Bobby Seale i Black Panthers besøkte Oslo, sendte CIA-sjefen i Oslo oversatte presseklipp om besøket til sine overordnede.

– Ikke kjent

Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum sier at det har vært spekulert mye om innholdet i Kennedy-dokumentene som har vært tilbakeholdt.

Dokumentene som omtaler etterretningsvirksomhet har vært hemmeligholdt lenge, og er av historisk interesse, fortsetter han.

– Jeg var ikke kjent med dette fra tidligere, sier Lahlum om de norske Cuba-opplysningene som nå er offentliggjorte.

Han oppfatter de frigitte dokumentene som en bekreftelse på at amerikansk etterretning fikk informasjon fra norske sjøfolk, og at norsk etterretning var klar over det.

– Men det er uklart om det har vært snakk om nordmenn eller norske statsborgere som har oppholdt seg på Cuba over lengre tid og fylt en mer permanent agentrolle, påpeker Lahlum.

Ut fra det han vet om norsk etterretningssamarbeid med USA i denne perioden, er han ikke overrasket over at norske sjøfolk ble benyttet i oppdrag, og at CIA har hatt kontakter og fått informasjon fra norske sjøfolk som har besøkt Cuba.

– Hvis det betyr at norske agenter har oppholdt seg på Cuba over lengre tid, og gitt informasjon videre til CIA eller annen amerikansk etterretning, er det mer oppsiktsvekkende, sier Hans Olav Lahlum til TV 2.

Politiske drap og hemmelighold

Under sin første presidentperiode lovet Donald Trump å avgradere alle hemmeligstemplede dokumenter om Kennedy-drapet.

Han valgte til slutt å holde tilbake mange dokumenter av det som ble omtalt som etterretningshensyn.

I en presidentordre 23. januar ga Trump ordre om at de resterende dokumentene knyttet til drapet på Kennedy, hans bror Robert F. Kennedy og borgerrettsforkjemperen Martin Luther King jr., skulle publiseres.

I mars ble over 1100 dokumenter avgradert med Trumps presidentordre, ifølge USAs nasjonalarkiv.

President John F. Kennedy ble skutt og drept mens han kjørte en åpen bil under et besøk i Dallas i Texas 22. november 1963.

Robert F. Kennedy, som var justisminister og senere senator, ble skutt i Los Angeles 5. juni nesten fem år senere, i forbindelse med Demokratenes nominasjonskamp i 1968.

Noen måneder tidligere, 4. april 1968, ble den svarte borgerrettsforkjemperen Martin Luther King, jr. skutt og drept på et motell i Memphis.

De politiske drapene på 1960-tallet sjokkerte USA og resten av verden.

(NTB)

Read Entire Article