Mange menn er allergiske mot fastlegen. For Bernt Andersen kunne det blitt dødelig.
Publisert: 28.09.2025 21:28
Tidlig en lørdag i 2017 bråvåknet Bernt Andersen og kona av en ulende bilalarm utenfor huset.
– Han spratt opp for å se om noen pelte på Teslaen hans. Da han kom tilbake til sengen, sjanglet han fælt og mumlet at han var kvalm og nummen i munnen, sier Åshild Andersen.
– Jeg tenkte at nå er jeg blitt matforgiftet eller noe. Jeg ble kjempesvimmel og begynte å kaste opp, sier Bernt.
Ringe legen? Nei. I en tettpakket hverdag – direktørjobb i TV 2, travel kone, tre aktive barn – var det lettere å skyve slike symptomer unna. Nå ville han bare sove vekk kvalmen.
Åshild stanset ham. Nummen munn ... Noe skurret. Hun ringte 113.
Hverken kona eller ambulansefolkene følte seg sikre på alvoret. Da sykebilen kjørte av gårde med Bernt, tekstet Åshild en venninne: «Nå har jeg sendt mannen min i ambulanse med omgangssyken.»
Et par timer senere ringte sykehuset: Kom hit. Nå. Det er ikke sikkert han overlever dette.
– Da blir de fort lange i masken
Når bør du dra til legen? Hva du svarer, avhenger gjerne av om du er kvinne eller mann.
Nylig ble Harald Eia kritisert for å si at kvinner kanskje går litt for ofte til legen. Omtrent samtidig skrev The New York Times om alle mennene som ikke går til legen, og om legesentre som innredes med biljardbord og sport på flatskjermer for å lokke til seg menn.
I fjor fant en FHI-studie at norske kvinner hadde rundt 50 prosent flere legebesøk enn menn, selv når man utelukket legetimer om graviditet og prevensjon. Aller lavest var legebruken blant menn som var single eller hadde innvandrerbakgrunn.
Svein Sande har merket seg legevegringen. Han har stadig mannlige pasienter som muntert oppgir å være «frisk som en fisk». Så spør han når de sist var hos legen.
– Da blir de fort lange masken og kan fortelle at det er 20 år siden. Så viser testene at de har høyt blodtrykk og kolesterol og diabetes og alt mulig rart.
Legen savner bedre folkeopplysning om menns helse og ser manglende kunnskap hos mange pasienter. Menn mangler også kvinnenes mange innganger til legebesøk: p-piller, graviditet, celleprøver og andre undersøkelser.
I 2019 startet han Herreklinikken på Aker brygge i Oslo.
– Jeg ville senke terskelen for at menn faktisk går til legen uten at de er dødssyke, sier Sande.
Pasientene skulle få jevnlig oppfølging gjennom en årlig helsesjekk med vekt på livsstil og forebygging. Og mennene, ofte utålmodige når de først søker hjelp, skulle få time raskt.
Sande åpnet dørene og ventet. Og ventet.
– Så forsto jeg paradokset: at jeg hadde startet et helsekonsept for en gruppe som ofte ikke går jevnlig til lege.
Han driver fortsatt Herreklinikken, der han ser tegn til at flere pasienter nå er opptatt av å forebygge uhelse. Men legen har også startet en annen klinikk i samme lokale, åpen for kvinner.
– At menn bruker helsetjenester mindre, handler om en sosiokulturell holdning. De har vondt for å vise seg sårbare, spesielt når det gjelder psykisk sykdom.
Fra frisk til hasteoperert på én uke
Hvis Bernt Andersen hadde lagt seg i sengen igjen den lørdagen i 2017, ville han antagelig aldri våknet igjen.
Kvalmen skyldtes hverken matforgiftning eller omgangssyke. Legene sporet årsaken til en arbeidsøkt noen uker tidligere:
Mens han gjorde båten vinterklar, hadde han skadet en pulsåre i nakken og fått blodpropp.
Da han føk opp av bilalarmen, skjøt proppen opp i hjernen og ga ham et massivt slag.
Bernt mistet evnen til å gå og snakke. Og brukte et år på å trene seg tilbake.
Da han vendte tilbake til jobb, var det med et løfte til seg selv: Er du i tvil, gå alltid til legen.
To måneder senere oppdaget han noe rart da han sto og tisset. Var det en dråpe blod han så?
Denne gangen ringte Bernt selv til fastlegen. Han fikk time en fredag. Onsdagen etter møtte han opp til hastekontroll på sykehuset. Torsdag var han operert for hissig blærekreft.
– Hadde jeg ikke hatt slaget, hadde jeg aldri gått til legen. Og da hadde jeg hatt stor spredning av kreften i løpet av noen måneder.
Ingen kvinner som er jaget til legen
Mange menn ville levd lenger om de gikk til legen, mener professor i samfunnsmedisin Øyvind Næss ved Universitetet i Oslo. Han peker på forventet levealder, der norske kvinner ligger mer enn tre år foran menn.
– Det som bidrar til kjønnsforskjeller i levealder, er dødsårsaker som ofte kan forebygges og behandles, sier Næss og ramser opp: kols, hjerte- og karsykdommer, diabetes, ulike kreftformer, selvmord og rus.
Bjørn Gjelsvik startet som allmennlege i 1979 og har sett hvordan sykdomsbildet har endret seg hos pasientene.
– Nå er det blitt mer kreft og snikende sykdommer. Og da er det ingen fordel å vente med å gå til legen, sier han.
«Jeg har aldri hatt en kvinnelig pasient som sier at mannen har jaget henne til legen», skrev en oppgitt Gjelsvik i et Facebook-innlegg hos Kreftforeningen i fjor.
Derimot har han nesten 50 års erfaring med menn som er jaget til legen av kona.
Menn har en oppfatning om at man helst skal være frisk, tror han, og derfor blir det litt skambelagt å gå til legen. Når Gjelsvik underviser ved medisinstudiet på UiO, gir han dette tipset til kommende leger: Etter konsultasjonen, spør alltid om det er noe mer!
– Og da kommer gjerne de egentlige bekymringene, sier han.
– Jeg vil si det er typisk menn i alle aldre. Kvinner er mye mer direkte og vant til å dele.
Kvinner sluker helsesaker
Bernt Andersen er blitt vant til å dele om sin sykdom.
Etter at han fikk kreft, engasjerte han seg i styret i Blærekreft-foreningen. Han er overrasket over hvor lite informasjon og oppmerksomhet det var om en kreftform som er den sjette vanligste blant norske menn.
– Det er jo ikke macho å snakke om sykdom. Men mindre du har en idrettsskade, sier han.
– Skal man endre adferd hos menn, så trengs en helt annen kommunikasjon. Der har myndighetene en stor utfordring.
Selv har han drevet sin egen lille propagandakampanje i vennegjengen: Er dere i tvil, gå alltid til legen.
Og vennene har lyttet. Så langt har én oppdaget forstadium til prostatakreft, mens to har fått påvist føflekkreft.