Da han gikk i barnehagen, la en ansatt merke til noe spesielt

Trondheimsguttene Torbjørn Heggem (til venstre) og Alexander Sørloth starter etter all sannsynlighet kampen mot Italia på Ullevaal fredag kveld. Foto: NTB

KOMMENTAR: De var usedvanlig aktive. Aller mest tid brukte de på fotball. Men hvorfor var det nettopp disse to som blomstret mest?

ULLEVAAL: - Det var mange som oppholdt seg mye på banen, men mange satt på en ball og pratet. Torbjørn har sørget for å holde på med fotball, ting som påvirket ferdighetene, forklarer faren Trond Heggem.

Allerede i barnehagen var det fysiske talentet så oppsiktsvekkende at en ansatt skal ha uttalt at han aldri hadde sett maken. Derfor tok han ansvar for at vesle Torbjørn skulle bli ekstra stimulert.

Trond Heggem. Foto: Privat

I oppveksten var Heggem aktiv i både friidrett, håndball, turn og langrenn, men interessen for fotball var klart størst.

På Astors barnelag hospiterte han hos dem som var to år eldre.

– Han holdt på med ball tre-fire timer om dagen. Han gikk med fotballen til og fra barneskolen hver dag. Vi har prøvd å være bevisste på det. Det er dumt å ikke prøve nok, du må være «tullete» nok, sier faren, når han skal forklare årsakene til at sønnen nå er landslagsspiller.

Noen minutter etter klokka tolv torsdag sto Alexander Sørloth og Torbjørn Heggem og småpratet under oppvarmingsøvelsene på Ullevaal-gresset.

Hva de snakket om?

Alexander Sørloth på Ullevaal-gresset halvannet døgn før storkampen mot Italia. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Jeg vet ikke, men det kunne jo ha vært om tiden de begge hadde på Lerkendal. Sørloth ble stående med kun seks kamper før han reiste til Bodø/Glimt og videre på en ferd som brakte ham til superstjernestatus i Europa.

Av de mange eksemplene på trønderske talenter Rosenborg aldri klarte å se potensialet i, og å tjene store penger på, står Sørloth frem som det verste.

Heggem er et annet. For seks-sju år siden var han en del av Rosenborg. Han spilte mesterfinalen mot Lillestrøm i 2018, men dro videre til Ranheim uten å få spille én eneste seriekamp for RBK.

Nå er han publikumsyndling i West Bromwich, og sammen med Sørloth sannsynligvis de to trønderne som skal starte for Norge i den svært viktige kampen mot Italia.

Torbjørn Heggem starter sannsynligvis som midtstopper sammen med Kristoffer Ajer mot Italia. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Seier der vil bringe Norge et langt stykke mot det første mesterskapet på 26 år.

Kanskje pratet de to trønderne om veien frem, som for begge til dels har vært kronglete.

For Sørloth ble de spektakulære overgangene til Crystal Palace og Red Bull Leipzig aldri som forventet, mens låneopphold hos Trabzonspor og Real Sociedad var motsatt. I Villareal og Atlético Madrid har han kommet til sin fulle rett, som han gjorde i Midtjylland tidlig i karrieren.

Heggem ble lånt ut fra Rosenborg til Ranheim, gikk deretter til Sandnes Ulf og så til svenske Brommapojkarna, der han fikk god utvikling under trener Olof Mellberg. Stabilt og godt spill i Sverige brakte ham til England.

Torbjørn Heggem bak landslagssjef Ståle Solbakken. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det fysiske grunnlaget er noe både Trond Heggem og Gøran Sørloth, Alexanders pappa, trekker frem. Medfødte egenskaper for å drive fysisk aktivitet. Det ligger i bunn, men er ikke alene nok til å skape en toppspiller.

Deretter det brennende behovet for å være aktiv, og i tillegg ønsket om hele tiden å forbedre seg.

– Alexander var 12 år og sa at han hadde lyst til å satse. Da stilte vi krav tilbake og det handlet om innsats. Innsats er gratis, og det har vi snakket mye om, sier pappa Sørloth, som forteller om mellom 20 til 25 timer med aktivitet hver uke i barndommen.

Det handlet om skøyter, håndball, klatring, volleyball og fotball.

Nedturene i proffkarrieren har lært Alexander Sørloth at han ikke kan grave seg ned når det går dårlig, men heller ikke sveve for høyt i medgang.

Alexander Sørloth (til venstre), Erling Braut Haaland og trener Ståle Solbakken. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Kort oppsummert: Godt fysisk grunnlag, enorm treningsvilje, seriøsitet og hele tiden et ønske om forbedring.

Samt evnen til å takle motgang og å reise seg, en egenskap som ikke skal undervurderes.

I dette kan det ligge en forklaring på at det er de to, som aldri kom inn i varmen på Lerkendal, som skal være med på å forsvare Norges ære mot Italia.

Kanskje har de nådd så langt nettopp fordi de møtte motstand?

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Om denne kampen kan sammenlignes med noe, så er oppgjøret mellom de samme nasjonene, på samme arena, på samme tid av året i 1991, relevant.

RBK og Trøndelag var atskillig sterkere representert den gangen. Rune Bratseth som kaptein, Karl-Petter Løken, Kåre Ingebrigtsen, Mini Jakobsen fra start, i tillegg til spiller nummer ti, pappaen til en av dem som skal forsvare Norges ære fredag kveld:

Gøran Sørloth.

Gøran Sørloth. Foto: Terje Svaan

– Jeg var i mitt livs form og herja. Det var et gjennombrudd for mange og for landslaget, sier han på telefon, vel hjemme etter å ha fulgt barnebarn på sonecup i Trondheim.

Norge vant 2-1 i det som regnes som den virkelige pangstarten på Drillo-eventyret på 1990-tallet.

Foran et fullsatt Ullevaal kan Sørloth og Heggem bidra til en ny start på noe stort.