Datasenteret på Kvål bør ikke møtes med frykt eller omkamp

DEBATT: Microsofts datasenter på Kvål bør ikke møtes med frykt eller omkamp. Når arealet allerede er regulert, må Sandnes kommune bruke handlingsrommet som finnes til å sikre lokal verdiskaping, ansvarlig energibruk og konkrete gevinster for lokalsamfunnet.

Oversiktsfot over Stokkalandsvatnet med utsikt innover mot Sandnes sentrum og Gandsfjorden. Industriområdet på Kvål nede til høyre. Foto: Jarle Aasland

Elisabeth Stene fra INp reiser flere viktige spørsmål i sitt debattinnlegg 5. juli. Det er bra. Store etableringer som bruker kraft, areal og infrastruktur skal ikke vedtas på autopilot. Men svaret bør ikke være en grunnleggende skepsis som gjør at vi risikerer å si nei til en framtidsrettet investering for Sandnes.

Datasenteret på Kvål er anslått til 25 MW, langt under Vagle-prosjektets 120 MW. Samtidig ligger Kvål i et område med investeringer i distribusjonsnettet og sterkere koblinger mot kraftsystemet fra Lysefjorden. Dette er ikke utfordrende for verken regionen eller Lnett.

Området kunne selvsagt vært brukt til annen næring eller infrastruktur, men tomten er allerede regulert til industri- og datasenterformål. Den store politiske arealavklaringen er derfor tatt. Nå handler saken om hvordan kommunens administrasjon følger opp prosjektet videre.

Ikke blankofullmakt

Sandnes må bruke byggesaksbehandlingen, dialogen med utbygger og planbestemmelsene aktivt. Det bør stilles krav til energi, støy, trafikk, landskap, reservekraft, tekniske løsninger og lokale ringvirkninger.

For det første må prosjektet gi lokal verdiskaping. Det holder ikke at investeringen er stor på papiret. Kommunen og regionen bør kreve en plan for lokale leverandører, lærlinger, kompetansebygging, samarbeid med utdanningsmiljøer og varige arbeidsplasser.

Her finnes det eksempler å lære av. I Gävle i Sverige, der Microsoft har bygget datasenter, er overskuddsmasser brukt på en måte som kom lokale lag og foreninger til gode. Jeg har selv vært på byggeplassen i Gävle for å studere Microsofts innsats for idrettslaget der. Poenget er ikke å kopiere Gävle, men å være tydelig på hva Sandnes bør sitte igjen med.

For det andre må energibruken være ansvarlig. Datasenteret bør ha høy energieffektivitet, åpen rapportering og fleksibelt forbruk der det er mulig. Overskuddsvarme må vurderes seriøst, enten til næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg, veksthus eller annen lokal aktivitet.

Fokus på støyforurensing

For det tredje må nærmiljøet tas på alvor. Støy fra kjøling, trafikk i byggeperioden, reservekraft og visuelle virkninger er reelle spørsmål og krav må være strenge og etterprøvbare.

Sommeren 2025 besøkte jeg Green Mountain på Hamar, der støy og nærmiljø var blant temaene. Min konklusjon var at frykten for støyutfordringer, etter mitt skjønn, er ubegrunnet når anlegget planlegges og bygges riktig.

Vi bør derfor ikke skape et inntrykk av at datasentre automatisk betyr store støyplager for naboer som ønsker nyte et vinglass på terrassen.

Stene peker også på kjernekraft. Det er en legitim energidebatt, men den løser ikke Kvål-saken her og nå. Kjernekraft i Norge ligger langt fram i tid. Skal vi si nei til alle større etableringer mens vi venter på en mulig framtidig kjernekraftstrategi, settes store deler av næringsutviklingen på vent.

Regjeringens ansvar, ikke kommunens

Norge trenger en tydeligere nasjonal strategi for datasentre, kraft, arealbruk og beredskap. Kommuner bør ikke alene avgjøre hvilke kraftkrevende prosjekter som er viktigst for landet. Men fraværet av en nasjonal plan kan ikke automatisk bety at alle lokale prosjekter stoppes.

Sandnes kommune bør derfor følge opp Kvål med seks tydelige vilkår: Lokal verdiskaping, dokumentert energieffektivitet, plan for overskuddsvarme, ansvarlig håndtering av overskuddsmasser, strenge nærmiljøkrav og vurdering av nettkapasitet og annen næringsutvikling.

Stene har rett i at vi trenger en grundigere debatt. Men debatten bør handle om hvordan Kvål kan bli et eksempel på ansvarlig og samfunnsnyttig digital industri, ikke hvordan vi kan gjøre politisk omkamp på tidligere vedtak.